Haikuleksikon

I oktoberleksjonen av Dagbladets Haikuskole får du et aldri så lite leksikon - en oversikt over ord og begrep du som haikuinteressert før eller siden garantert vil støte på.

Disse klassiske haikubegrepene og uttrykkene står helt sentralt i forståelsen av det vi kan kalle haikudiktets filosofi:

FROSKEDIKTET

«Froskediktet» kan stå som et godt eksempel på hva haikupoesi dreier seg om: en svært fortettet, litterær diktform som gir leseren opplevelsen av en totalitet - et dikt som alltid er større enn seg selv.

«gammal dam/ein frosk hoppar/lyden av vatnet». Vi er vitne til et møte mellom det evige og det som skjer i øyeblikket. Eller som haikukjenneren Masahiko Inadomi uttrykker det: «...møtet mellom det som alltid er og det som blir til. Den gamle dammen symboliserer det evige, medan froskens rørsle syner det som skjer nett i augneblinken. Møtet mellom dei gir oss lyden frå vatnet, som for haiku-poeten Basho er livet sjølv. For han gjeld det å sjå ein samanhang i alt, i stort og smått».

FUKYO

Et haikudikt kan ofte oppleves som forvridd - som skrevet av en forskrudd. Og det var nettopp slik Basho og de andre poetene av og til ønsket å framstå: Som litt gale. De hadde rett og slett et syn på verden som ikke nødvendigvis samsvarte med det synet folk flest hadde. Uformelle og lekne. Fukyo.

HAIBUN

Haibun kjenner vi som ei prosaform inspirert av haikudiktet. Haibun framstår som en kortfatta forklaring i ordinær prosaform. Haibun vil ofte kunne opptre som fragment i dagbøker, der tekstene refererer til konkrete steder - i en utpreget beskrivende form. Kort sagt er haibun et haikudikt omsatt til prosa.

Artikkelen fortsetter under annonsen

HAIGA

Haiga kan defineres som haikuinspirert kunst. Eller kanskje mer konkret: illustrasjonen av et haikudikt. Haiga må vi også kunne kalle en minimalistisk malemåte.

HAIGO

Haigo eller haimyo er kort og godt navnet på den pennen som det skrives haikudikt med!

HAIJIN

I Japan kalles en haikupoet for haijin, mens en poet benevnes shijin.

HAIKUTTING

Begrepet «haikutting» lanseres her og nå. Og jeg har konstruert ordet for å illustrere delingen av haikudiktet slik vi finner den i så vel klassisk som moderne haikudikting. Haikudiktet som deles i to, med en uavhengighet til hverandre. Men det ene bildet må kunne øke forståelsen/bevisstheten om det andre

HOKKU

Hokku betyr åpningsvers og utgjorde starten på en lang kjede vers som ble kalt haikai. Hokku slår på mange måter an tonen for det som skal komme senere i diket, og må derfor vies stor oppmerksomhet. En dikter kunne gjerne skrive et hokku uten at det nødvendigvis ble fulgt opp av et haikai.

HOSOMI

Å oversette hosomi kan kanskje best gjøres ved hjelp av det ene ordet knapphet. Har haikudiktet hosomi er diktet kort, enkelt - kanskje med et preg av 'underdrivelse'. Beskjeden og smålåten i formen.

KANJAKU

Stillhet, ro, meditasjon: Kjært barn har mange navn. Uansett: et godt haikudikt bør ha en viss porsjon kanjaku..

KIGO

Kigo er et ord du ikke kan unngå å støte på dersom du ønsker å lære mer om haikupoesi. For kigo er det ordet i et haiku som setter diktet ditt inn i en bestemt årstid. Snø. Is. Opplagte vinterord begge to. Men om du tenker deg om... Det må jo være et hav av andre ord også. Som assosierer til vinteren. Japanerne bruker forresten en egen ordbok når de selv skriver haiku. Ei ordbok som bare inneholder kigo. Som forteller hvilken årstid ordene skal knyttes til. I dag finnes det tusenvis av kigo/årstidsord som strengt tatt ikke har kan assosieres til noen spesiell årstid.

KIRE-JI

Lær deg dette ordet først som sist: Kire-ji - som står for 'kutt-ordet'; det ordet i haikudiktet som indikerer en overgang til noe annet - som inviterer til ei tenkepause om du vil. Hos oss er det kanskje konjunksjonene - bindeordene som naturlig innehar denne funksjonen. I haikudikt ser vi også ofte kolon, semikolon eller andre tegn benyttet - som nærmest inviterer leseren til å ta ei tenkepause i diktet.

RENGA

Renga er ei rekke sammenhengende dikt som skifter mellom 5-7-5 og 7-7-stavelsesvers. Renga skrives ofte ved at ei gruppe forfattere skifter mellom å skrive de ulike delene i diktet. Og da er det viktig at rengadikterne får fram en stadig bevegelse/forandring i diktet. Det er ikke slik at rengadiktet forteller en historie, men i serien av vers er det viktig at hvert vers utgjør en meningsfull helhet. Og så er det på et vis opp til neste vers å fortolke den delen som nylig ble avsluttet.

RENSO

Den svært løse sammenhengen mellom uensarta bilder i haikudiktet. En vanlig 'innfallsport' til haikudiktet er nettopp å presentere to adskilte bilder, og så sette disse sammen på en forhåpentligvis overraskende, uvanlig måte.

SABI

Det er sagt om haikudiktet at medfølelsen må stå sentralt - og at det må ha sabi. Sabi kan best oversettes med tørr, hard (jfr. «Blad frå ein austleg hage» - PHHs personlige etterord der).

SAIJIKI

Japanerne har alltid lurt på hvordan forfattere utenfor Østen i det hele tatt kan tenke tanken på å skrive et haikudikt uten selve hovedverktøyet; saijiki. Saijiki er kort og godt en haikuordbok hvor diktene er arrangert etter årstidene. En kigo-ordbok om du vil.

SENRYU

I strukturen er senryu identisk med haikuditet - dvs. et 5-7-5-dikt. Men rent innholdsmessig vil senryu stå mye friere enn haikudiktet. Senryu er kjent for å drøfte følelser og forhold i lys av naturen.

SHASEI

Grunnprinsipp knytta til det å lage skisser fra dagliglivet: Kanskje ville han ha sagt det slik - haikumesteren Shiki. Som mente haikudiktet mer skulle beskrive en hendelse eller et sted - enn å presentere abstrakte tanker om dette stedet. Shiki som jo var han som representerte den realistiskorienterte retningen innenfor haikupoesien mot slutten av attenhundretallet. Haikudiktet skal altså skrives 'der og da' - samtidig som scenen kan observeres - ikke måtte tenke tilbake på 'slik jeg husker det var'.

TANKA

Tanka er et femlinjers japansk dikt, mye eldre enn haikudiktet. Som i haikudiktet ser vi ofte at tankadiktet opptrer med to deler der de første tre linjene presenterer et bilde fra naturen, mens de neste linjene tar for seg mennesket, følelser o.a. Ofte kunne hn dikter presentere første delen av et tanka, mens en annen fullførte diktet. Antall stavelser i klassisk tanka: 5-7-5-7-7

VESTLIGE HAIKU

Haikudiktet består alltid av tre korte verselinjer. Og i klassisk haikudiktning har den første og siste linja fem stavelser, mens andrelinja har sju stavelser. I vestlig haikupoesi er dette formkravet mer eller mindre forlatt - kanskje først og fremst til fordel for de kunstneriske kravene, som jo ikke er mindre i haikupoesi enn i poesien ellers. En rekke andre formkrav er imidlertid tatt godt vare på i den vestlige haikupoesien.

WABI

Et sted fant jeg wabi oversatt til 'barsk skjønnhet'. Vakkert i all elendigheten: Enkelt og vakkert.. Fattig og vakkert. I haikupoesi snakker vi ofte om wabi og sabi i samme åndedrag. Se sabi.

WAKA

Som tanka er waka et 5-7-5-7-7-stavelses dikt. Wakadiktet vil vanligvis referere til klassisk poesi generelt.

REFERANSER:

Tom Brinck, USA

H.N. Nielsen, Danmark

Paal-Helge Haugen

Olav Angell

Masahiki Inadomi