SVAR PÅ TILTALE: Bent Høie (Høyre) får svar fra Torstein Tvedt Solberg i Arbeiderpartiet.
Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
SVAR PÅ TILTALE: Bent Høie (Høyre) får svar fra Torstein Tvedt Solberg i Arbeiderpartiet. Foto: Lise Åserud / NTB scanpixVis mer

Hakk i valgkampplata til Høyre

Hva er det egentlig Høyre frykter? Skitten valgkamp eller politisk debatt? spør Ap's Torstein Tvedt Solberg.

Meninger

I Dagbladet 30. august kan vi lese at Høyre-nestleder Bent Høie «frykter tidenes skitneste valgkamp». Denne frykten har lange tradisjoner i Høyre, som fremfor å gi innhold til slagordet «nye ideer», heller kjører på med det som har vært gjennomgangsmelodien i over et tiår. La oss ta et lite tilbakeblikk.

For Erna Solberg startet uroen så smått i 2004, da den daværende kommunalministeren sa til Aftenposten at den forestående valgkampen ville bli «rå og tøff».

Riktig urolig ble hun ikke før valgkampen var over, valget var tapt og Høyre var tilbake i opposisjon. I 2006 strammet hun til noen hakk, og spådde at valgkampen i 2007 ikke bare ville bli rå og tøff, men også «knallhard negativ». I samme åndedrag beskyldte hun sine politiske motstandere for å drive «bløff» og «ty til skitkasting».

Over nyttår økte bekymringen til noe som minner om den frykten Høie gir uttrykk for i dag. I et intervju med DN sa Solberg – som nå hadde blitt partileder for Høyre – at valgkampen kom til å bli «stygg og skitten», mens hun i samme åndedrag beskyldte Arbeiderpartiet for både «løgn» og «mobbing».

Også i 2008 var Erna Solberg fullstendig oppslukt av frykt. Denne gangen tok hun det derfor helt ut og klinket til med det som skulle bli Høyres varemerke: Advarsler om «tidenes mest skitne valgkamp».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det forestående stortingsvalget skulle altså overgå de to forrige valgkampene, preget av råskap, negativitet, løgn, bløff og mobbing. Men 2009-valgkampen gikk sin gang, og de fleste av oss kom levende fra det – som i 2007 og i 2005.

Man skulle kanskje tro at Høyre etter dette hadde fått dempet frykten, og gikk videre med noe lavere skuldre. Vel, ikke helt. I 2010 kunne Erna Solberg fortelle ANB at hun spådde en skitten kommunevalgkamp mot Høyre, under den passende ingressen «Høyres faste valgkampstart».

Utspillet hadde begynt å bli en tradisjon, og om ikke annet skal Høyre ha skryt for å omsette sin konservative ideologi fra teori til praksis.

Det hele ble selvfølgelig fulgt opp i 2011, der Jan Tore Sanner gjorde sitt beste for å gi kritikken en komisk vri. Etter at Arbeiderpartiets partisekretær Raymond Johansen hadde vært så frekk å kalle Høyre en «bremsekloss» i kampen mot sosial dumping, kontret sanner med en klassisk «skitten valgkamp»-beskyldning, før han understreket sitt eget budskap ved å karakterisere Johansen som en «klovn».

Om Høyre var redde nå, var de det om ikke annet med et slags glimt i øyet.

I 2012 var det Nikolai Astrup som tok over stafettpinnen, og han takket for tilliten med å gi den historiske dimensjonen i advarslene en ny vår: «Det er tydelig at Arbeiderpartiet har vært i USA og studert valgkamp, for dette tegner til å bli den skitneste valgkampen noen sinne» sa representanten for republikanernes søsterparti til både Dagbladet og Høyres egne hjemmesider.

Det er åpenbart at det å sitte i regjering er både tidkrevende og distraherende, for i 2013, 2014 og 2015 har Høyre helt glemt å kommunisere sin frykt for skitten valgkamp. Det er nesten noe betryggende ved å se at Bent Høie nå fører partiets stolte tradisjon videre. For som tidligere Høyre-strateg Torbjørn Sølsnes skrev i 2013:

Da jeg jobbet i Høyre pleide vi å komme med en «advarsel» ca et års tid før et valg: «Vi frykter en skitten valgkamp fra Arbeiderpartiet i år». Noen ganger var kanskje advarselen mindre begrunnet enn andre ganger.

Det er lett å humre av disse like loslitte som godt planlagte utspillene. Men det illustrerer noe langt viktigere: Hvordan Høyre møter politisk debatt, kritikk og diskusjon med beskyldninger og offerretorikk heller enn politiske svar. Når regjeringen og Høyre utfordres på politiske løsninger, er svaret retorikk, ikke politikk.

Det er lett å forstå at dette er den enkle utveien. Lettere enn å forklare hvordan store skattekutt skal bidra til å redusere arbeidsledighet og skape nye arbeidsplasser. Lettere enn å stå i debatten om effekten av en prestisjereform som fritt behandlingsvalg. Lettere enn å forsvare at klimautslippene går opp når de burde ha gått ned.

Høyre må gjerne bruke verdifull tid på å snakke om hvor skitten de tror valgkampen kommer til å bli, men det har vi strengt tatt hørt før. Så får heller Bent Høie og hans partifeller gi en lyd når de er klare til å diskutere politiske løsninger for framtidas Norge.