FILM: Man må ikke være stille som mus. For selv den minstes stemme blir hørt når sanger Klatremus og samler Morten Skogmus får Bamsefars øre. Og livssnylter Klatremus griper fra åpningen. Kameraet kjører i et stort utsnitt over Hakkebakkeskogen ned mot Klatremus, som spiller og synger. Stopmotionanimasjonen gir dukkene en håndfast og varm taktil tekstur. Han sniker seg inn på oss, smetter opp i et nærbilde, og tar tak i bildekantene og henvender seg til kinosalen. I et godt dramaturgisk montasjegrep presenteres dyrene i skogen. Om å spille og synge sier Morten: «Man kan ikke leve av det.» Klatremus’ svar? «Man kan ikke dø av det heller.»

I scener med snikende spenning og nysende slapstick lurer Kråke-Per og Bakergutten den skremmende Mikkel Rev i jakten på mus og søte kaker. Fine påfunn – som da Morten løper tredemølle på Revens potsåler – letter de minstes frykt. Og i den sentrale scenen hos Bakermesteren viser Egner sin subtilt subversive kraft: Utbyttingen fra kilo- til teskjepeprete kaker skjer åpenlyst, slik at et hvert barn kan avsløre lureriet i den etiskpedagogiske halvskrønen om at «kaker som man har stjålet smaker surt». Replikken fra Bakermester Harepus er som rettet mot barnet i salen: «Du er lurere enn du ser ut til.» Og svaret fra Bakergutten? «Man er gjerne det.»