Hakket for små for oppgaven

Men Panic at the Disco skal ha for forsøket.

KONSERT: TROMØY (Dagbladet): De er noe av et fenomen, de fire ungguttene i Panic at the Disco. Dersom man leser presseskriv og andre skrytelister, er det statistikker der som kan få feterte storheter som Bono til å bli snurpete rundt nebbet.

Kidsa har helt klart trykket dem til sitt bryst, mens Las Vegas-gutta lenge har måttet tåle å være kanonføde for bitre forståsegpåere. Deres siste album «Pretty, Odd» har derimot satt folk på andre tanker, og det var virkelig en nyoverhalt gjeng som sto på Hoves hovedscene i går kveld.

Klassisk pop

Mesteparten av den relativt fjollete innpakningen fra «A Fever You Can’t Sweat Out» er byttet ut med edruelige og smakfulle poparrangementer. Kvartetten har tydeligvis en ambisjon om å være nettopp det, et klassisk popband, og med gårsdagens konsert lykkes de langt på vei.

Brendon Urie og gjengen har et sympatisk lynne som er vanskelig å ikke la seg smitte av og da får man heller krysse ut at budskapet ikke når ut til absolutt alle. Bakre del av sletta så nemlig ut som om de var mer opptatt av å sparke i tomme ølbeger.

Pikesmiger

Man kan vel konkludere med at MySpace-effekten deres har tydeligvis ikke slått like hardt ut i Norge som i øvrige deler av verden. Å sette dem som hovedattraksjon på den største scenen er kanskje en tanke prematurt.

Det er bare de fremste rekkene som øyensynlig har mer enn overflatisk kjennskap til det bandet serverer, og med Kaiser Chiefs konsert i Amfiet i fjor friskt i minne, hadde nok temperaturen vært betraktelig høyere i en slik setting. Hiter som «I Write Sins Not Tragedies» og den ferske «Folkin’ Around» får likevel folk med på notene.

Og de kommer jo også en lang vei med Hove-bandenes nye favorittingredienser, veiving med det norske flagget og uhemmet pikesmiger.

INTENS: Frontfigur Brendon Urie.