Hal

Irske debutanter på en California-tripp.

CD: Er nok ikke helt ferdig med softrock og vestkystpop, nei. Irske, brødrefrontede Hal serverer den 1967-style , med en fot og ytterligere et par tær i sanden til ikke bare Beach Boys, men også iblant Steely Dan. De resterende tærne blir kilt av «Younger Than Yesterday» med The Byrds og får i tillegg en lett soulpedikyr. Hal vil kanskje være litt tøffere å få taket på enn landsmennene The Thrills mer umiddelbare og temposterke California-pop - der Thrills leker Buffalo Springfield, høres Hal oftest ut som de har krøpet inn i en av Brian Wilsons poppsykoser.

Man kan selvsagt uffe og akke seg over et slikt gjennomgripende retropreg, eventuelt utbasunere en salve ved softrockdebattens slutt, men man kommer ikke fra at «Hal» er en imponerende stilstudie, et svært jevnt, ambisiøst og fullendt debutalbum som balanserer stringent håndverk og psykedelisk formflukt slik det skal gjøres.