Halleluja, rai, rai

NAMSOS (Dagbladet): D.D.E. er bandet som gir karsken et ansikt, til stor glede for publikum. Denne uka stakk vokalist og storsjarmør Bjarne Brøndbo innom norske platesjapper med «Salmer på ville veier». Kritikerne roper halleluja, rai, rai.

- Det var overhodet ikke min idé å gi ut denne plata. Den er blitt kalt et soloprosjekt, men det var Erik Hillestad og Kirkelig Kulturverksted som tok kontakt, sier Bjarne Brøndbo - en villtrønder av beste sort som med raushet inviterer Dagbladet hjem til seg og familien.

Kona Lise fra Toten har kokt god blomkålsuppe, mens eldstemann av tre sønner forklarer oss om Namsos. Hjemmets lune Bjarne gir oss en følelse av å komme til et hus som bærer preg av trygghet og gode porsjoner galskap.

- Jeg er altfor lite hjemme, sier Brøndbo og antyder at han hittil i år har 150 reisedager.

- Det er mer, legger Lise til.

Vi spiser mer suppe og lander på 155 dager, det vil si ute på den berømte og berykta landeveien. Bjarne som karismatisk frontmann i suksesshistorien fra Nord-Trøndelag, D.D.E.

Etter jul

- Du og salmer, nok en artist som skal tyne kroner ut av en kirketurné før jul?

- Jeg vil gjerne ut med låtene og teksten for å gjøre dem mine, men noen turné før jul, nei. Kanskje etter jul, men det blir ikke en turné der de forskjellige menighetsrådene skal få lov til å godkjenne repertoaret. Da synger jeg heller på et samfunnshus. Det har jeg gjort med «Jørgen Hattemaker» tidligere, sier Brøndbo, som ikke fornekter at han har levd et liv.

- Jeg er en rabagast, men det var vel kanskje derfor Hillestad ville ha meg til å synge disse salmene også. Jeg har ikke levd med skylapper, som visse innenfor de kristne miljøene gjør, med altfor stramme rammer.

- Du og Ten Sing?

- Aldri vært noen sånne kjerkegreier med meg. Jo, jeg gikk på søndagsskolen, men det var vel fordi det ikke var noe annet å finne på. Samtidig hadde de en automat der du kunne få sånne fallskjermhoppere. Det beste stedet å få dem til å hoppe var fra kjerkegalleriet.

Halvdød veps

- Betyr det noe for deg at anmelderne har kastet terninger med mange øyne?

- Det er mange som skal dele femmerne på terningene med meg, det er helt sikkert. Den gode kritikken vi har fått er like mye til plateselskapet og musikerne, som de er til meg. Trønder-Avisas anmelder roste også hele plata. Det eneste som var feil var at jeg var med, sier Brøndbo med latterblide øyne.

De blir fort alvorlige. En halvdød veps stikker innom. Brøndbo og Dagbladet viser reddharetakter, mens Lise ordner opp ved hjelp av en avis.

- Hvordan har folk i nærmiljøet reagert på «Salmer på ville veier»?

- Da det begynte å rulle ordentlig med D.D.E. i 1996, måtte jeg få hemmelig telefonnummer fordi det ble helt umulig å være uten. Folk ringte hjem til kona for å rope «Her blir det liv!» midt på natta.

Men, med de gode kritikkene nå skulle jeg ønske jeg ikke hadde hemmelig nummer, for det var jo ingen som ringte. Jeg sendte ut noen tekstmeldinger sjøl, da. For å få svar, sier en ærlig Brøndbo.

Ute på terrassen ser vi ut over tettstedet Namsos, plassen onde tunger mener Gud glemte på sin ville vei over fjellet til Steinkjer. Dem om D.

NÅ BLIR DET BAILL: - Jeg er definitivt ikke en del av noen nyreligiøs bevegelse. Denne plata inneholder først og fremst noen salmer som ikke er helt akseptert i kjerkas offisielle menighetsråd, men som hører hjemme i kjerka. Salmene er litt mer åpne i forhold til den vedtatte teologien, sier Bjarne Brøndbo og nikker til fotografen.