Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Hallóen

ENTEN man tror det eller ei lakker også disse Festspillene mot sin slutt, og en tanke nærmer seg langsomt, men ubønnhørlig: «Hva har satt de dypeste spor i sinn og sjel, bortsett fra griseværet?»

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • I sin søken etter svar har denne spaltist gått i sitt innerste, uten at distansen er betydelig, og med med all respekt for de festspillende, -dansende og -agerende kunstnere: Selve det å oppholde seg i Bergen {ndash} the Bergen experience - er det som har rystet, bergtatt og begeistret sterkest. Aller siste rest av tvil ble feid til side i går, da skiltet «Hundebunader - seler med sølje, halsbånd med bord» plutselig lyste mot oss fra et utstillingsvindu bare noen kulingløft fra Torgallmenningen. Hvilke andre byer kan oppvise noe slikt? Selv det faktum at hundebunadene produseres på Hokksund kunne ikke svekke vår beslutning. Det nasjonale seletøy viste seg å være folkloristisk, men distriktsnøytralt ornamentert for at ikke bjeffing skal oppstå over detaljer, bunadsmiljøet er jo ikke akkurat kjent for å ta lett på detaljene.
  • Vi skal ikke mase mer om bergensværet, men bare nevne at i går paraderte et sørgelig syn av en blåsertrio omkring i sentrum iført loslitte blå uniformer og hhv. slagstøvler, badesko og svømmeføtter. Melodien var melankolsk, det surklet stygt i instrumentene, og det hele var som å overvære siste rest av Napoleons tropper ved hjemkomsten fra det russiske felttog ca. 1812. I og for seg også et godt bilde på bystemningen dagen etter at Brann tapte for Skeid, så det er ikke Fest, alt som spiller.
  • Apropos fotball: De to fotballbokforfatterne Ole Paus og Ketil Bjørnstad ble observert mellom regnbygene like vest for Fisketorget i går formiddag. Deres ærend i Bergen er likevel ikke å skrive den definitive boka om Fotballklubben Brann - det har to eldre herrer ved navn Job og Johannes (han med åpenbaringene) {ndash} på et vis allerede gjort, men derimot underholde Nattjazz-publikummet sammen med Ole Hamre og Ole Amund Gjersvik. Herr Bjørnstad er, for ikke å forkludre kvartettharmonien, midlertidig påført prefikset Ole, altså Ole Ketil.
  • I kveld er kvelden for «Armenian Night», forestillingen der Jan Garbarek, bratsjisten Kim Kashkashian, perkusjonisten Robyn Schulkovsky, Jerevan Kammerkor og Dabaghian dudukensemble møtes for å spille musikk av den armenske komponisten Tigran Mansurian, som også er i byen sammen med ECM-sjef Manfred Eicher. «Ingen planer om CD av dette, men man kan aldri vite,» smilte Eicher lurt like etter ankomst mandag, og tilføyde poetisk: «Først etter prøvene aner vi hvordan dette blir. Men selv om mye er uavklart, er fundamentet støtt og hviler ikke på sand.»

Hvilket er en lykke under værforhold som disse.