I GANG: Disse barna fra en skole på Filippinene startet Halloween-feringen allerede fredag med en stor parade og en moderat Halloween-utrustning i Manila sentrum. Foto: Reuters / NTB Scanpix
I GANG: Disse barna fra en skole på Filippinene startet Halloween-feringen allerede fredag med en stor parade og en moderat Halloween-utrustning i Manila sentrum. Foto: Reuters / NTB ScanpixVis mer

Halloween er et gufs fra det hinsidige!

Det er rart å se jentungen på to-tre år komme på fest med røde horn, høygaffel og hale.

Meninger

Det er ikke alltid så kjekt å være de kjipe foreldrene med pekefingrene, men noen ganger må vi tørre å si: «Dette får du dessverre ikke være med på!» Jeg ønsker ikke at barna mine skal være bærere for en tradisjon som har sterke okkulte føringer.

31. oktober kommer de igjen, barna som vil ha godteri, kledd ut som hekser, zoombier, djevler og dødninger. Man kan jo håpe på at huset vårt og andre eiendeler får stå i fred om vi ikke deler rundt oss med slikk denne kvelden, men det spørs.

For all del, det er flott at barn kan få kle seg ut å kose seg sammen, men jeg synes, og er nok ikke alene om det, at Halloween-feiringen ikke skulle fått den enorme oppmerksomheten den har fått de siste åra.

Jeg ønsker ikke at dette skal være en kritikk til foreldre som gjør det de kan for at barna skal ha det kjekt og spennende på alle vis, men jeg er redd det nok likevel vil bli oppfattet slik, og da får dere ha meg unnskyldt.

Ønsket mitt er at det kan begynne å spinne en større refleksjon rundt hva vi egentlig feirer, om det virker enn så uskyldig. Det er vanskelig, ja nesten umulig, tror jeg, å snu en trend som er styrt av så sterke kommersielle krefter, men jeg skulle ønske at hele denne feiringen tok en slutt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jeg tenker selv på hvor mange ganger det for oss europeere er så lett å kritisere å gjøre narr av typiske amerikanske skikker og væremåter. Men - når disse kommersielle kreftene setter inn, så omfavner vi en tradisjon som ikke er del av vår kulturhistorie.

Samtidig dør våre egne skikker og tradisjoner stille hen. Selv om feiringen har navn og noen elementer etter gammel kristen katolsk tradisjon, så er Halloween definitivt ikke en fest som er forenlig med budskapet i kristendommen. Det skal ikke mye undersøkelse til for å finne ut hva som er opprinnelse og motiver bak Halloween. Dette har med kontakten mellom åndenes og de dødes verden og de levendes verden å gjøre.

Det virker kanskje uskyldig slik det framstår i dag, og man kan kanskje tenke at vi må få more oss litt med noe skrekk og gru, det kan vel ikke skade.

Nei, kanskje ikke, men likevel omhandler hovedelementene i denne feiringen samværet mellom de levendes verden og den verden som befinner seg på «andre» siden, av døde sjeler, demoner, ånder og djevler. For etter gammel keltisk tro var det på denne natta en så tynnslitt overgang mellom døden og livet at ånder og døde kunne komme inn i de levendes verden.

For at de ikke skulle plage menneskene ble det satt fram kaker, frukt og andre ting til dem. Mennesker kledde seg også ut i skremmende kostymer for å kunne skremme åndene bort og for at de ikke skulle bli gjenkjent av de døde.

Man ser her elementene fra den feiringen en har i dag som stammer fra den keltiske tradisjonen. Da jeg for en del år tilbake arbeidet på en barneskole, ble det gjennom en avstemning i lærerkollegiet bestemt at skolen ikke lenger skulle delta på julegudstjenester, noe som hadde vært en tradisjon i generasjoner.

Høsten i forkant av denne avgjørelsen ble det med stor entusiasme arrangert Halloween-party i en klasse i skolens regi. Et budskap om en Gud som i kjærlighet til menneskene selv kommer til jorda med fred ble for vanskelig for skolen å godta i et multireligiøst samfunn. Halloween-feiringen, der hovedelementet er de døde og åndene som kommer til jorda for å plage menneskene, var det ikke mange motsigelser mot.

Det er merkelig at enkelte kirker og menigheter omfavner Halloween-feiringen som en kristen tradisjon og legger opp til Halloween-party. Det advares jo flere steder i Bibelen både i det nye og Det gamle testamente om kontakt med de døde og onde ånder. Men vi ser gjennom media at interessen for døde og åndenes makt er stor. Jeg stusser også på at mennesker som i utgangspunktet synes at religion og tro på ånder og annet fra det «hinsidige» er tull og tøys, men likevel omfavner en fest og kler barna sine ut som «Mannen med ljåen», hekser og dødninger, ja djevelen selv i vakre forseggjorte kostymer.

En burde kanskje da heller tatt enda større avstand fra dette og heller lagt opp til et godt gammeldags utkledningsparty.

Det er rart å se jentungen på to-tre år komme på fest med røde horn, høygaffel og hale. Kanskje voksne i Norge burde satt seg litt mer inn i hva som egentlig ligger bak Halloween og ikke bare ukritisk la seg føre med strømmen og legge til rette for en fest som ikke er «vår». Det går jo fint an å lage fest med et litt annet innhold som likevel kan være kjempekjekt.

Jeg tror det er viktig, veldig viktig at vi som foreldre tør formidle til våre barn verdier som er gode å ta vare på. Halloween dreier seg ikke om å ta vare på og være hjelpsomme med hverandre, men spiller på frykt redsel og død. Man burde ikke være redde for å få ødelagt sine eiendommer og andre eiendeler for ikke å ha delt ut slikkeri 31. oktober.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook