Anmeldelse film «Adrift»

Hallusinasjoner om havseilas og forlis

Historien om paret som ble overmannet av dødsorkanen i Stillehavet er pyntet og frisert i filmversjonen.

ETTER STORMEN: Drivende i Stillehavet i over 40 dager etter en orkan styrke fire er det lite håp. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

FILM: Høsten 1983 overlevde 23 år gamle Tami Oldham et nestenforlis i orkanen Raymond i Stillehavet. Hun og kjæresten, Richard Sharp, skulle seile en 44 fots yacht fra Tahiti til California da kategori fire-orkanen inntraff. Kjæresten overlevde ikke.

Memoarer

Nå er historien om de to og overfarten deres blitt film, basert på Oldhams memoarbok «Red Sky in Mourning: A True Story of Love, Loss and Survival at Sea». Baltasar Kormákurs film «Adrift» er imidlertid blitt en «love story» med et temmelig annerledes forløp enn den virkelige historien. Endringene er såpass grunnleggende at det garantert kommer til å bli reist spørsmål om etikken i prosjektet.

Det er en fantastisk historie uansett, og bildene er utsøkte både over- og undervanns. Bølger så høye som fjell, røde solnedganger og hvite strender på sydhavsøyer og et ungt, forelsket par som loffer rundt i seilermiljøet på jakt etter eventyr på andre siden av horisonten. Filmen klipper fram og tilbake mellom havariet og forhistorien, mellom tragedie og idyll. Kontrastene kunne knapt være større. Men havet er som kjent lunefullt.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer