KRIMDEBUTANT: Inger Marie Spange debuterer med en krimroman om oljebransjen. Forlaget burde ha jobbet mer med den, mener anmelderen. Foto: ASCHEHOUG
KRIMDEBUTANT: Inger Marie Spange debuterer med en krimroman om oljebransjen. Forlaget burde ha jobbet mer med den, mener anmelderen. Foto: ASCHEHOUGVis mer

Haltende krimdebut, dårlig forlagsarbeid

«Grande Marine» burde fått grundigere manusvask.

ANMELDELSE: Gjennomkorrupte og hensynsløse russiske oligarker er i vinden for tiden. Nylig i Eva Jolys «Liras øyne», og nå i krimdebutant Inger Marie Spanges «Grande Marine».  

Spanges styrtrike russer er riktignok hakket mer brutal enn Jolys. Til dels pervers må en kanskje si.

Så pervers at den innebygde kritikken av det gjennomkorrupte Russland mister noe av brodden.  

Olje og drap
Det handler om olje. Mossingen Asbjørn Grande, leder av oljeselskapet Grande Marine, har funnet opp en teknologi som revolusjonerer oljeletingen. Den er så lukurativ at personer bokstavelig talt går over lik for å få den. Grande blir da også drept i bokas åpningskapittel.

Haltende krimdebut, dårlig forlagsarbeid

Den offisielle årsak er drukning, men datterdatteren Ulla forstår raskt at noe ikke stemmer. Hun er enearving til firmaet, og det skal vise seg å bli farlig for henne.   

Så vidt jeg kan forstå, har Spange gjort en grundig jobb når hun har satt seg inn i oljeteknologien. Så grundig at det går litt tregt i begynnelsen, men etter hvert skrus tempoet opp. Det blir flere mord, spørsmålet om bestefarens fortid som etterretningsmann, jakt på en hemmelig kode, samt kidnapping. I tillegg er Ulla usikker på hvem som er skurk og hvem som er venn.   

Liksom i enhver krim er deler av boka viet privatliv. Ulla er fraskilt med to døtre. Den eldste er nokså vrang og har en far med en identitet vi ikke kjenner. Ulla blir etter hvert også usikker på om hun kan stole på sin eksmann — her er riktignok motivene ganske diffuse.     

Dårlig forlagsvirksomhet
«Grande Marine» er ingen elegant krim. Den er snarere nokså grovmasket, og burde vel egentlig vært manusvasket både en og to ganger før den gikk i trykken. Spange sparer ikke på effektene, og bygger opp til scenarier som ikke blir fulgt opp, eller i hvert fall nokså amputerte. Oppklaringen blir heller ikke den overraskelsen Spange har lagt opp til. Til det er hintene for tydelige i løpet av boka.  

Nå er jo livet fullt av selsomme sammentreff, og litteraturen flommer formelig over av dem. Men også her har Spange tatt for godt i, selv til krim å være.  

Nok en haltende krimdebut med andre ord. Og nok et eksempel på forlag som pøser på med halvdårlig håndverk i et tilsynelatende umettelig krimmarked. Det er dårlig forlagsvirksomhet, dårlig gjort overfor lesere, og vel egentlig også dårlig gjort overfor den enkelte debutant.