Halvbiografisk om en Kinamann i Sogn

Men skuffende flatt fra stilisten Tjønn, mener Cathrine Krøger.

ANMELDELSE: Lille Gjermund Brekke, enebarn og odelsgutt i den lille bygda Feios i Sogn, kommer uforvarende over sin staute far som står på låven og dreper kattunger med kaldt blod. Synet sitter igjen tjuetre år etter. Da har Gjermund blitt ektemann, far og forfatter som skriver sin selvbiografi: En kunstnerroman om en følsom odelsgutt som besvimer under en lammefødsel, og heller vil skrive dikt. Og en roman som berører temaet rasisme.

Gjermund er «kinamann», adoptert fra Korea da han var to år gammel.

Velkjent Brynjulf Jung Tjønn er selv adoptert fra Korea, har vokst opp i Feios etc. De mange parallelene er så slående at fiksjonen nesten virker meningsløs.

Halvbiografisk om en Kinamann i Sogn

Det som er mer skuffende er at en språklig finsnekker som Tjønn har skrevet en såpass ordinær roman. For stoffet er velkjent, ikke kun som oppvekstroman, men dels også fortellingen om det å være adoptert - både norsk og ikke-norsk.  

Halvsentimentalt Ikke at det er dårlig, når Gjermund står i speilet og ikke kan forstå at ansiktet med de smale øynene og det sorte håret tilhører ham. Eller når han får skryt av en nabo over at «nå ser du nesten ikke asiatisk ut lenger"».

Men det er liksom litt flatt og halv-sentimentalt det hele; om foreldrene som elsker han så høyt, om kjærligheten til kona, sønnens lubne små finger etc.  

Det er først mot slutten, da romanforfatteren i Tjønn overtar, at språket får temperatur og tematikken spenst. For hva ville skjedd om ikke Gjermund hadde vært så heldig å bli valgt ut på dette barnehjemmet? En liten gutt med triste smale øyne og sår i hodebunnen, en kattunge ingen ville ha.