Halvdårlig komikk

Gal kvinnes dagbok med mange tvilsomme ordspill.

BOK: Linde Hagerup, en av åtte skrivende hageruper, debuterte i 1999 med hederlig kortprosa, «Og det skal vare så lenge» I bok nummer to har hun skiftet tematikk og modus. Det er en jeg-fortelling lagt i munnen på unge Tina, som er mentalt syk. En sjanger som kanskje mer enn noen annen er avhengig av en overbevisende forfatterstemme. Her skurrer det hos Hagerup.

«Jeg ligger avkledd på gulvet hele dagen og lytter», forteller Tina i åpningssekvensen. Hun har stengt seg inne i en leilighet i Berlin – eller muligens Oslo. Hennes eneste selskap er en mus. Boka er henvendt til hennes elskede bror Thomas. Vi forstår etter hvert at hans skjebne er knyttet til hennes galskap. Hun har åpenbart en innleggelse på psykiatrisk avdeling bak seg, og et dårlig forhold til moren som framstår som nokså drikkfeldig.

Dårlige ordspill

Å beskrive et menneske hvis virkelighetsbilde brister, er en tung tematikk. Og en vanskelig litterær balansegang. Forfatteren skal både beskrive et menneske innenfra, som ikke ser sin egen galskap. Samtidig vise galskapen for leseren. Det er dette Hagerup ikke får til. Det blir for lite tyngde og for mye meningsløs komikk. Som når Tina er ute for å handle, og får panikk.«Hilfe, hilfe. Ich bin nicht ein Berliner,» roper hun i en scene som bare blir komisk og tøvete. Eller når hun skjeller ut en bartender som vil gi henne en pils «pronto», og hun bruker lang tid på et halvdårlig ordspill om at hun ikke vil ha en «pronto-pils.»

Grøsser

Hagerup har også lagt inn politiske temaer. En dag banker unge Tanja fra Riga desperat på døra. Hun har rømt fra fangenskap i et bordell i etasjen over. Også her glipper den tematiske tyngden for Hagerup, fordi hun ikke finner jeg-stemmens modus. Som når Tina stenger en radmager og livredd Tanja inne på badet sammen med musa. «Hun trenger nok en viss skolering i selvbeherskelse den lille damen», tenker Tina, i en nokså malplassert replikk. Her leker Hagerup med grøssersjangeren. Men igjen bare fader det ut i lettere meningsløs komikk.