Halve himmelen

LIKESTILLING: Det ensidige fokuset på pappapermisjon har krympet det viktige likestillingsprosjektet.

SNEVER DEBATT: Vi tar til takke med en diskusjon om halve permisjonen der vi bør kjempe for langt større likestilling i samfunns- og arbeidsliv, skriver Bjørnholt. Illustrasjonsfoto: Scanpix
SNEVER DEBATT: Vi tar til takke med en diskusjon om halve permisjonen der vi bør kjempe for langt større likestilling i samfunns- og arbeidsliv, skriver Bjørnholt. Illustrasjonsfoto: Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

||| SELV OM LIKELØNN er blitt løftet frem av Likelønnskommisjonen og i vårens lønnsoppgjør, har spørsmål om lønn og arbeidstid ikke hatt særlig gjennomslag i likestillingspolitikken de siste tretti årene. Tvert om har likestillingsprosjektet i økende grad kommet til å handle om betalt permisjon i barnets første leveår. Hvordan ble pappapermisjon det viktigste verktøyet for likestilling? Trolig er det flere årsaker til at likestillingsprosjektet krympet til et spørsmål om deling av permisjon.

TIL TROSS FOR at krav om arbeidstidsreduksjon (6-timersdagen) og likelønn har vært viktige kvinnekrav i flere tiår, har gjennomslaget latt vente på seg. Når likestillingsprosjektet ikke lyktes med å rokke ved normen om fulltidsarbeid for menn eller ved forholdet mellom det lønnede og det ulønnede arbeidet i form av en generell reduksjon av arbeidstiden, må det ses i lys av det sosialdemokratiske prosjektets forankring i en vekst- og rasjonalitetslogikk. Produksjonslivets og arbeidsmarkedets krav ble overordnet andre mål.

En konsekvens er at både arbeidstidsspørsmål og lønnsdannelse i stor grad har blitt overlatt til partene i arbeidslivet, der kvinner har vært svakt representert og likestilling i praksis har blitt underordnet. Kvinneinteressenes manglende innpass og manglende suksess i arbeidslivet kan ha ført til en tilbaketrekning til familiepolitikken som et område  der kvinneinteresser i større grad har hatt gjennomslag. Avmakt overfor kjønns- og lønnsulikhet i arbeidslivet kan ha ført til desto sterkere oppslutning om familiepolitiske virkemidler, utfra prinsippet om politikk som «det muliges kunst».

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer