Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Halve vinteren er borte

KLIMAET I OSLO er nå blitt så varmt at vi har mistet halve vinteren. I gamle dager - representert ved århundret frem til 1985 - varte Oslos vinter i fire måneder, fra midt i november til midt i mars. I denne perioden var det kuldegrader hele tiden. På det kaldeste, i sluten av januar, var døgngjennomsnittet på Blindern minus fire grader Celsius. Snøen lå tørr og fin - man kunne ikke bare gå på ski, man kunne endog falle på ski uten å slå seg på issvuller eller få klister på klærne.

Siden 1985 har vintertemperaturen i Oslo steget med rundt to grader. Det lyder ikke mye. Men det er faktisk nok til å heve temperaturen over frysepunktet både i vinterens første og fjerde måned. Slik at vi nå bare har to måneder igjen med sannsynlighet for kuldegrader over hele døgnet. Figuren illustrerer faktum. To grader oppvarming har fjernet halve vinteren. Vi er ved halvgått løp.

Mange er glade for dette. De slipper å fryse, de slipper å måke snø og de kan høre vårfuglene synge en måned før tiden. Andre fortviler: de liker ikke mørket og regnet, de frykter holka, og savner skiturer blant snøtunge nordmarksgraner.

Poenget er at to grader Celsius er svært mye i Oslo. Her vil en temperaturøkning på kun fire grader være nok til å fjerne hele vinteren. En tilsvarende oppvarming på Galdhøpiggen, med vintertemperaturer nær 20 kuldegrader, spiller langt mindre rolle. Det er liten forskjell på 20 og 16 kuldegrader.

Disse enkle fakta innebærer at klimaendring ikke lenger er noe som bare ødelegger langt borte (for eksempel i form av drepende sommervarme i Provence) eller i fjern fremtid (når havet har steget og oversvømmet Maldivene). Klimaendringen er betydelig her, midt i Oslo, og nå.

Beklageligvis passerer vi milepælen ved halvgått løp uten at det bemerkes. Man debatterer ikke de spørsmål som burde vært reist: Er det et egentlig et problem at vinteren blir borte i Oslo? Kan man egentlig gjøre noe med saken? Og i så fall, hvem burde ha gjort hva?

I STILLHETEN ved halvveismerket plages jeg av å vite at om vi hadde villet, så kunne vi ha reddet vinteren i Oslo. Vinteren ville overlevd om vi - i samarbeid med verdens andre rike land - hadde reduserte utslippene av klimagasser. Det hadde vi klart om vi var villige til å heve prisen på fossil energi systematisk og varig gjennom skattelegging. Dette ville gjort det lønnsomt å utvikle karbonfrie alternativ og ny energieffektiv teknologi. Markedet ville vist sin skaperkraft. Velferdstapet ville vært forbigående og knapt merkbart.

Men overfor denne utfordringen - bevisst og villet heving av prisen på kull, olje og gass - kommer de vestlige demokratier til kort. Kanskje burde vi be OPEC om hjelp? OPEC kunne heve oljeprisen, reinvestere superprofitten i karbonfrie alternativ - og redde den norske vinteren.