Halvgjort minejobb av Norge ?

«Det gjenstår mye arbeid før en landminefri verden er en realitet.»

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Norge er nå i ferd med å trappe ned sitt engasjement i landminesaken, etter å ha spilt en sentral rolle i mange år. Landminekonvensjonen, som ble forhandlet frem i Oslo i september 1997, er en unik avtale, som har ført til konkrete resultater. Samtidig gjenstår det mye arbeid før en landminefri verden er en realitet. Norge har investert mye i landminesaken, og regjeringen utfordres til å videreføre arbeidet med den styrke det fortjener.

Minekonvensjonen er et globalt forbud mot all produksjon, salg, lagring og bruk av antipersonellminer. Det er en unik internasjonal avtale, som har ført til reelle forbedringer for mennesker i minerammede land. Den er også den første konkretiseringen av begrepet menneskelig sikkerhet. Ettersom truslene mot internasjonal fred og sikkerhet endrer karakter, må også virkemidlene endre seg.

Norges sterke satsing på mineforbudet er også en direkte støtte til FN og generalsekretær Kofi Annan. Da forbudsarbeidet utenfor FN-systemet var klart og konvensjonen et faktum, ble den ført tilbake dit den hørte hjemme, til nettopp FN og Kofi Annan. Parallelt med dette har Annan ledet et arbeid for å reformere FN-systemet, med fokus på organisasjonens evne til å fungere fredsskapende og krigsforebyggende. Begrepet {lsquo}menneskelig sikkerhet' står sentralt - den militære ideen om staters sikkerhet føres sammen med humanitære ideer om enkeltmenneskers sikkerhet. Arbeidet med mineforbudet strekker seg derfor langt ut over mineproblemet, og baner vei for ett nytt sikkerhetsbegrep i samsvar med dagens og morgendagens trusselbilde.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer