Halvgode halvguder

«Demigod» svikter i møtet med andre spillere.

|||MAN KAN IKKE diskutere «Demigod» uten å først gi honnør til den populære «Warcraft III»-modifikasjonen «Defense of the Ancients». For selv om førstnevnte definitivt klarer å stå på egne ben er oppskriften den er laget på allerede godkjent og raffinert av sistnevntes enorme tilhengerkrets.

«Demigod» er et lagbasert strategispill der opptil åtte spillere fordelt på to lag skal kjempe mot hverandre. Hver spiller styrer en halvgud som kjemper om hvem som skal ta steget fullt ut og herske over alle dødelige.

HISTORIEN FUNGERER som bakgrunn for enhetene du kan velge blant, men ellers er det ikke mye du får se til noe historie i spillet. Her ligger fokuset på raske, intense kamper der ingen har tid til å fortelle deg noe som helst.

Du kan velge blant åtte spennende halvguder - alle med bestemte styrker, svakheter og evner. Blant annet et hundeliknende vesen med det sjarmerende navnet «Unclean Beast», og den gigantiske kolossen og forsidepiken «Rook».

De relativt små kartene (i strategispillsammenheng) er delt i to og begge sider har ferdigbygde forsvarskonstruksjoner og baser. Fra disse basene kommer den en jevn strøm av små, datastyrte soldater som angriper fienden, til de blir stoppet av andre halvguder eller forsvarsverk.

NÅR DU KNERTER fiender får du penger og erfaring som du kan bruke til å oppgradere halvguden din og handle utstyr for. Dette fungerer som en turboversjon av oppgraderingssystemet vi kjenner fra diverse rollespill, men i «Demigod» begynner du på nytt i hver omgang og du stiger svært raskt i gradene.

1

Det som er så flott med denne strategisjanger-avstikkeren er at kampene aldri stopper opp, og bare beveger seg dersom noen får et strategisk overtak eller gjør en blunder. Balansen er så sensitiv at du sjelden har tid til å nyte spillets detaljer eller flotte grafikk, men det bringer oss også til spillets første svakhet.

Med mindre du har tidligere erfaring med nevnte «Defense of the Ancients» har «Demigod» en ganske krapp læringskurve. Du har sjelden tid til å utforske muligheter eller lese beskrivelser av krefter eller utstyr.

SPILLET INNEHOLDER dessverre ingen form for læringssekvenser eller kampanjedel med gradvis opplæring i spillets subtiliteter. Den begrensede enspillerdelen lar deg spille mot late datastyrte fiender, men heller ikke her får du tid til å slappe av.

«Demigod» er laget for å spilles over nett mot menneskelige motstandere, og det er her at spillets største problem dukker opp. For den innebygde kampfikseren er hårreisende dårlig laget. Det hele er så helautomatisert at dersom noe går galt — og det gjør det rett som det er - så er det plutselig ingenting som fungerer.

DET ER VELDIG gøy når alt først fungerer, men hva hjelper det når det allerede har tatt en halvtime med mislykka forsøk. En så åpenbar svakhet i et spill som er laget for nettopp flere spillere vil mest forhåpentligvis bli fikset av utvikleren i nær framtid.

Frem til da bør du seriøst vurdere å avvente et eventuelt kjøp.

Halvgode halvguder