LITT FOR PRODUKTIV: Willie Nelson gir ut flere plater i året. Alle kan ikke være like bra. Foto: Stella Pictures
LITT FOR PRODUKTIV: Willie Nelson gir ut flere plater i året. Alle kan ikke være like bra. Foto: Stella PicturesVis mer

Halvhjertet fra Willie

Rutinemessig plate med Diana Krall og Norah Jones på gjestelista.

||| ALBUM: Willie Nelson (76) liker seg uvanlig godt i et platestudio. Resultatet er opptil flere utgivelser i året, og alle kan ikke være like gode.

Så langt i år er det blitt et album med Austin-bandet Asleep At The Wheel og en samleplate med utgivelsene på plateselskapet Lost Highway, mens et livealbum fra «The Last Of The Breed»-turneen med Merle Haggard og Ray Price er på vei.

Willie var neppe vanskelig å overtale da jazzselskapet Blue Note ville ha ham i studio for å tolke et knippe standardlåter, heller. Dette kan han, og det er nettopp rutine som er det første man tenker på når «American Classic» ruller i gang.

For Nelsons del startet denne etter hvert kjente øvelsen da han insisterte på å gjøre en samling med standardlåter for 31 år siden. Ingen trodde på prosjektet, men «Stardust» ble hans største salgssuksess noensinne.

Han gjorde også et par liknende album på rappen i 1994, og her er han med kjenninger som «Fly Me To The Moon», «Come Rain Or Shine», «Ain't Misbehavin'», «If I Had You» (med Diana Krall) og en flørtende «Baby It's Cold Outside» med Norah Jones, som også er albumets høydepunkt.

«Always On My Mind» er en fin albumsorti, men både arrangementet — og Willies frasering — likner for mye på de mange tidligere versjonene av låta til at den blir interessant nok.

Tommy LiPumas produksjon virker rett og slett noe tannløs og halvhjertet. Så sjøl om det er en helt spesiell trygghet i stemmen til Willie, og sjøl om den bare er blitt bedre med åra, føles dette aldri som en viktig utgivelse.

Halvhjertet fra Willie