Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Debatt: Statsbudsjettet

Halvhjertet gruppearbeid fra Regjeringen

Det må bli like enkelt å telle utslipp som å telle penger i statsbudsjettet.

FÅR STRYK: Regjeringens klimaredegjørelse i årets statsbudsjett gir ikke noen konkrete svar på kobling mellom budsjettposter og utslippskonsekvenser, ei eller hvordan klimamålene skal nås, skriver artikkelforfatteren. Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix
FÅR STRYK: Regjeringens klimaredegjørelse i årets statsbudsjett gir ikke noen konkrete svar på kobling mellom budsjettposter og utslippskonsekvenser, ei eller hvordan klimamålene skal nås, skriver artikkelforfatteren. Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix Vis mer
Meninger

Klimaloven pålegger regjeringen å gjennomføre en årlig redegjørelse av hvordan Norge skal klimamålene og klimaeffekten av statsbudsjettet. Forsøket i årets framlagte statsbudsjett står til stryk.

KLIMA-OG ENERGIRÅDGIVER: Ragnhild Elisabeth Waagaard.
KLIMA-OG ENERGIRÅDGIVER: Ragnhild Elisabeth Waagaard. Vis mer

Ideen bak er enkel: Det må bli like enkelt å telle utslipp som å telle penger i statsbudsjettet. Dette vil gi bedre kontroll over utviklingen når utslippene skal ned mot null innen 2050. Men regjeringens klimaredegjørelse i årets statsbudsjett gir ikke noen konkrete svar på kobling mellom budsjettposter og utslippskonsekvenser, ei eller hvordan klimamålene skal nås. Så hvordan har de løst oppgaven?

Regjeringen har rett og slett sendt brev til hvert departement og spurt om de kan oppsummere hvordan departementenes pengebruk påvirker klimaeffekten av budsjettet.

Mer enn et styringsverktøy minner dette om et gruppearbeid på ungdomsskolen, der hvert departement skriver hva de føler om sin klimainnsats akkurat nå. Så er alt ført inn i boka, uten at noen har tatt seg bryet med å sjekke om dette henger på greip, og om det vil føre oss noe videre på vei mot lavutslippssamfunnet.

På bakerste benk finner man Arbeids- og sosialdepartementet, sammen med Helse- og omsorgsdepartementet, som kort og greit sier at budsjettpostene omfatter komplekse sammenhenger som det er krevende å anslå klimaeffekter av.

De blir for øvrig slått av Justis- og beredskapsdepartementet: på sitt 47 ord lange avsnitt skriver de at de ikke har oversikt over klimaeffekten av deres budsjettområde. De skal ha for ærligheten, i hvert fall.

Olje- og energidepartementet skriver om forskning og CO2-håndtering som kan redusere og fange utslipp, med henvisninger til poster i OED sitt budsjett. Men de skriver ikke hva slags utslipp deres virksomhet bidrar til.

Den eleven som tar dette mest seriøst er samferdsel - her er det utarbeidet handlingsplaner, mål og virkemidler for å nå målene. Smilefjes fra læreren.

Men det er først når vi er ferdig med alle departementene og kommer til kap. 15.17, «Norske bidrag til utslippskutt i andre land» i KLDs budsjett at vi finner en tabell med tiltak/virkemiddel for utslippskutt, ansvarlig departement for gjennomføring av kuttet, referanse til relevante budsjettposter og årlig klimaeffekt. Det er rart at det skal være så mye enklere å ha styr på utslippskonsekvensene av budsjettet som foregår utenfor landets grenser enn i Norge.

Heldigvis er det gode muligheter for forbedring i neste statsbudsjett. Klima- og miljøminister Ola Elvestuen har lovet en ny klimakur som skal gi en oversikt over mulige virkemidler og tiltak i ikke-kvotepliktig sektor, og hva de vil føre til av utslippskutt og kostnader, og kanskje kommer det også en klimamelding i 2020. Men det er bare halvparten av utslippene som er inkludert. Utslippene knyttet til kvotepliktig sektor, som petroleum og industri, er overlatt til seg selv og en gradvis høyere kvotepris, selv om det er her den vanskeligste omstillingen vil komme. De er rett og slett tatt ut av klassen og satt på gangen.

Årets rapportering av klimaloven var ikke et godt nok svar på oppgaven på hvordan det står til med norsk klimapolitikk. Neste gang må alle i gruppearbeidet skjerpe seg! I mellomtiden må Stortinget sørge for å få på plass en årlig klimadebatt etter samme modell som finansdebatten.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media