Halvkvalt siste skrik

Selv for en grøsserspesialist som Wes Craven er det ikke lett å få ethvert skrik til å virke forfriskende.De hjemsøkte overlevende fra «Skrik» og «Skrik 2» hyler nå rutinert for siste gang.

Craven kan knepene, og det er ingen grunn til å snu opp ned på et vinnerkonsept. Dermed er også «Skrik 3» en skrekkfilm og en skrekkfilmparodi, en ironisk raljering over alle sjangerens vante prosedyrer med innlagte stikk til velkjente filmer og et mildt spark i egen bak. For oppfølgere, forklares vi fra lerretet, bare fortsetter og fortsetter, mens en trilogi har en begynnelse, en midtdel og en slutt. Da kan alt skje.

Vår mann sliter nå likevel med et lite oppfølgersyndrom.

Kanskje er det skiftet av manusforfatter som gjør at sjokk- effekter og handlingsforløp er mindre oppfinnsomt denne gang og har et gjentakelsens preg over seg.

Film i filmen

Hovedpersonen Sidney (Neve Campbell) forflyttet seg for eksempel forrige gang fra småbyen Woodsboro til California. Der befinner hun seg fortsatt, men på ny og hemmelig bopel, hvor hun håper å leve i ro og mak. Slik vil ikke Hollywood det. Der filmes nemlig «Stab 3: Return to Woodsboro», hvor skuespillerne spiller de virkelige «Skrik»-figurene og raskt begynner å omkomme i samme rekkefølge som i manus.

Problemet oppstår før drap nummer tre. Det eksisterer nemlig tre forskjellige manus til verket - for å holde slutten unna Internett.

Små vittigheter som dette - samt morsomme gjesteopptredener av blant andre Carrie Fisher - liver opp i all knivstikkingen. Med noen unntak er likevel selv ironien mindre rammende i trilogiens siste del. Og vi vet jo med sikkerhet at gud og hvermann løper alene rundt i gangene når de minst skal.

Middels skrekkelig

Slik blir «Skrik 3» middels skrekkelig og middels morsom. Gjengangerne Neve Campbell, Courteney Cox og David Arquette rystes scenevante til siste blodsdråpe. De kan lite annet gjøre.

SKREMT: Sidney må igjen kjempe for livet mot en gal morder i «Skrik 3»