Halvorsens etterpåklokskap

Forskning: Så har vi fått det bekreftet på nytt! Norge satser svært mye mindre enn våre naboland på forskning og utdanner langt færre forskere. Dette viser en fersk utredning fra Universitets- og høyskoleråd. Men et medieoppslag i helgen tente mitt håp: «Djupedal plastrer løftebruddet». Min skuffelse var stor da kunnskapsministerens kutt i forskningsbudsjettet («hvileskjæret») ikke ble nevnt med ett ord.

Hele historien dreide seg om at Regjeringen verken innfrir full barnehagedekning eller redusert barnehagepris. Dette kompenserer så Øystein Djupedal med løfte om økt skattefradrag for pass og stell av barn. Hvordan han vil kompensere for etterslepet i forskningsbudsjettet forblir ukjent. Men etter oljen trenger Norge ny kunnskap.

DJUPEDAL REDEGJØR riktignok med jevne mellomrom i avisene for de forskjellige tiltak som er iverksatt for å bedre norsk forskningskvalitet. Men når det gjelder å nå Stortingets og Regjeringens mål for forskningsinnsats med 3 prosent av BNP, så hevder han at det største problemet er næringslivet. Det er bedriftenes manglede vilje til å investere i forskning og utvikling (FoU) som forklarer at Norges innsats har sunket og nå er nede på 1,5 prosent av BNP. Dette blir likevel for enkelt. Det er nemlig en offentlig forpliktelse å bidra med én prosent for å nå målet innen 2010, og nå ligger vi på under 0,7 prosent. Det inspirer neppe industrien til å satse på FoU at Regjeringen ikke oppfyller det den lover.

Rektorene ved våre universiteter har redegjort for de langsiktige konsekvenser et fortsatt hvileskjær vil ha for hele det norske forskningssystemet. Samtidig har det vært mye debatt om hvor dårlig nordmenn behersker fremmede språk. Antallet norske studenter i USA er blitt redusert til en tredjedel de siste 15 årene. Stortingets utdanningskomité mener dette skyldes stivbente stipendregler. Djupedal må ta innover seg betydningen av internasjonal utveksling både for språkutvikling og nettverksbygging innen forskning.

REKTORENES HÅP er at neste års budsjett vil rette opp konsekvensene av Djupedals hvileskjær. En slik optimisme er naturlig etter den oppvask som fant sted i SV pga. valgnederlaget. Kristin Halvorsen har på partiets vegne tatt selvkritikk for Regjeringens manglende satsing på forskning og høyere utdanning. Men denne etterpåklokskapen kom merkelig nok for sent til å gjøre noe gjennomgripende med neste års budsjett, som i prinsipp ble lagt for flere måneder siden.

Det er derfor et faktum at hvileskjæret er blitt et feilskjær som kan få alvorlige følger for SV ved neste stortingsvalg. På godt norsk har SV rett og slett «forskrevet seg» ved å legge to prioriterte områder til samme departement: barnehagene og forskningen. Det er en politisk erkjennelse at en statsråd ikke kan slåss for bevilgning til to hovedsatsinger samtidig. Slik er Djupedal blitt Halvorsens barnehagegissel, for det er klart at makta sitter i Finansdepartementet.

Den store gåten er hvordan Jens Stoltenberg kunne tillate seg å stokke kortene så uheldig. Norge trenger en egen statsråd for forskning og høyere utdanning.