DEBATT

Debatt: Forskning

Halvparten av all helseforskning ser aldri offentlighetens lys

Vi får et skjevt bilde av hvor godt behandlingene vi tilbyr og mottar egentlig virker.

Upublisert: Ferske studier viser at forskere som testet medisiner på over 69 000 barn lot være å publisere deler av resultatene, at resultatene fra mer enn halvparten av forsøkene på brystkreftpasienter forblir upublisert, og at leger og pasienter ikke alltid er tilstrekkelig informert om bivirkningene av medikamentene de bruker, skriver kronikkforfatteren. Foto: Adam Warzawa / EPA / NTB scanpix.
Upublisert: Ferske studier viser at forskere som testet medisiner på over 69 000 barn lot være å publisere deler av resultatene, at resultatene fra mer enn halvparten av forsøkene på brystkreftpasienter forblir upublisert, og at leger og pasienter ikke alltid er tilstrekkelig informert om bivirkningene av medikamentene de bruker, skriver kronikkforfatteren. Foto: Adam Warzawa / EPA / NTB scanpix. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Kanskje er du blant dem som har fattet interesse for såkalt «hjernetrening» og lastet ned en av de mange hjernetreningsappene. Ikke så rart i så fall. «Hjernetrening gir helsegevinst» kunne man lese i KK for et par år siden og artikkelen støttet seg på forskning.

Nå tyder mye på at du kan frigjøre plass på mobilen. For en uke siden publiserte amerikanske forskere en gjennomgang av all tilgjengelig forskning på området, en såkalt systematisk oversikt, og konkluderte med at det er «lite som tyder på at (hjerne) trening (...) bedrer daglig kognitiv funksjon». Joda, du blir bedre på hjernetreningsoppgaven, men lite tyder på at du blir bedre på andre ting.

Hvordan kan det skje? Hvordan kan den ene studien etter den andre konkludere med at hjernetrening er godt for alt fra hukommelse til antialdring, og så, når man skal oppsummere totalbildet, er konklusjonen at det er lite som tyder på at det har noe for seg?

Det finnes ikke ett svar på spørsmålet, men i artikkelen er det et begrep som stadig vekk brukes: «Publication bias» eller «publiseringsskjevhet». Lær deg det først som sist, for det betyr mer for helsen din enn du aner.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer