Det gikk som det måtte gå da Stortinget skulle sluttbehandle Langtidsplanen for Forsvaret (LTP). Planen kom altfor sent fra regjeringen, unnlot å behandle sentrale elementer og havnet midt oppi behandlingen av Forsvarsbudsjettet for 2017. Resultatet ble at Stortinget vedtok en delplan som etterlater like mange spørsmål som den besvarer.

Innstillingen fra en samlet utenriks- og forsvarskomité, regjeringspartiene inklusive, er overraskende nådeløs mot Regjeringen når den sarkastisk påpeker at LTP’en «bare utgjør første del i en behandling av Forsvarets fremtid» og at den «legger til grunn at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med den andre delen av langtidsplanen om videre utvikling og innretting av Hæren og Heimevernet».

Nå er en landmaktsutredning i gang for å løse del to av oppdraget, men ved den hefter et alvorlig minus. Stortinget sluttet seg nemlig til at fremtidens hær og heimevern må finansieres innenfor LTP’ens totalramme, hvilket innebærer investeringer for bare fem-seks milliarder kroner i den forpliktende fireårsperioden frem til 2020, og 25 usikre milliarder i løpet av resten av 20-års-perioden. Mens resten av forsvaret er besluttet basert på operative behov, skal vi altså få et landforsvar basert på «design-to-cost»-prinsippet.