Hamas-demokratiet

PALESTINA: For en gangs skyld bør Vesten slutte å skrike og heller lytte.

Yassir Arafats siste dager og brå død spiller en viktig rolle i Hamas-bevegelsens historie. Det var forsvinningen av hans skjulte formue (anslått til mellom 4,7 og 13,5 milliarder kroner) som banet veien for Hamas, seier i det palestinske valget i slutten av januar. Alle husker Fatah-ledelsens desperate - og mislykkede - forsøk på å skaffe seg adgang til Arafats bortgjemte millioner mens han lå for døden i Paris. Enten tok han med seg de hemmelige sveitsiske bankkontonumrene i graven, eller så røpet han dem kanskje for sin kone - uansett hva som skjedde, vil det forbli et av de mange mysterier i nyere historie. Uten Arafats millioner til å kjøpe seg lojalitet i de okkuperte områdene, kunne ikke Fatah konkurrere med Hamas.Hamas dukket opp under intifadaen på 1980-tallet - og framsto med en blanding av islamsk fundamentalisme og demokratiske prinsipper som et politisk alternativ til PLO. Ettersom gruppen hentet inspirasjon fra Det muslimske brorskap og Islamsk jihad i Egypt og Jordan, utviklet den et nært forhold til disse og andre fundamentalistiske væpnede grupper, som den libanesiske Hizbollah-militsen. Den politiske agendaen sto i skarp kontrast til PLOs program, og Hamas nektet blant annet å akseptere PLOs rolle i fredsforhandlingene med Israel.

PÅ GRUNN AV Hamas-bevegelsens opposisjon til Fatah, ble organisasjonen ønsket velkommen av Israel, som trodde det var mulig å sette Hamas-ledelsen opp mot Arafat. (Dette ville ikke skjedd hvis Hamas hadde vært en terroristorganisasjon fra starten av.) «Hamas er skapt av Israel,» sa Arafat. Mens Yitzhak Rabin satt som statsminister, fikk organisasjonen «penger og mer enn 700 institusjoner, blant annet skoler, universiteter og moskeer», hevdet han. Da Yassir Arafat ga sin støtte til Saddam Husseins invasjon av Kuwait (Golfkrigen 1990-1991, red.anm.), svarte Saudi-Arabia med å sette en stopper for all økonomisk bistand til PLO. Pengene som ble sendt til de okkuperte områdene, gikk i stedet til Hamas og ble delvis brukt til å utfordre Arafats lederskap på Gazastripen og Vestbredden. Tusenvis av arbeidere med tilknytning til PLO ble utvist fra ulike arabiske land, og mange palestinere begynte å se på Hamas som sin nye leder. Ettersom pengene strømmet inn, kunne Hamas tilby sosioøkonomisk hjelp til sine medlemmer og tilhengere. Dette førte til forvirring blant palestinerne, innenfor og utenfor de okkuperte områdene, som hadde fått et alternativ til den gamle sosioøkonomiske infrastrukturen.

HAMAS BRUKTE pengene på å etablere seg i det politiske miljøet i Gaza og på Vestbredden. Organisasjonen sprøytet inn store summer i et omfattende sosialt nettverk av tjenester og sto bak driften av skoler, hjem for foreldreløse barn, moskeer, klinikker, suppekjøkkener og idrettslag i de fattigste områdene. Også fagforeninger og landbrukskooperativer, sykehusansatte og studenter sluttet opp om Hamas-bevegelsen, som alltid har hatt sine hovedaktiviteter innen utdanningssektoren og helsevesenet. Ifølge Martin Kramer, en israelsk spesialist på islamsk fundamentalisme, tar Hamas seg av palestinerne fra vugge til grav.I 2002 var Hamas, budsjett for de okkuperte områdene anslått til flere hundre millioner dollar, hvorav 85 prosent av inntektene kom fra utlandet. Resten av pengene ble samlet inn blant palestinerne i de okkuperte områdene. Men disse tallene representerer bare en liten del av organisasjonens økonomiske grunnlag. Selv om Hamas fremdeles mottar omtrent 135-200 millioner kroner i året fra Iran og diverse engangsbeløp fra givere i Saudi-Arabia (en TV-innsamling i april 2002 resulterte i vel én milliard kroner til palestinere i de okkuperte områdene), strømmer det inn stadig mer penger fra palestinere i eksil og privatpersoner i Saudi-Arabia og andre oljerike golfstater. Etter at Hamas, åndelige leder, sjeik Ahmed Yassin, ble sluppet fri av israelerne i 1998, la han ut på en fire måneder lang rundreise til arabiske hovedsteder. Han ble tatt imot som helt og samlet inn godt over to milliarder kroner i form av pengegaver.

I ÅRENES LØP har Hamas vært påpasselig med å holde bevegelsens politiske og militante fløy atskilt. Dette skillet eksisterer også når det gjelder finansiering. Donasjoner fra anerkjente veldedige organisasjoner går generelt ikke til den militære virksomheten. Den militante delen av Hamas har andre inntektskilder: bidrag fra forretningsfolk og penger som er blitt samlet inn under konferanser som har vært avholdt i USA. Disse innsamlingsaksjonene har som regel bidratt med betydelige ekstrainntekter. På et møte i 1994 klarte for eksempel en islamistisk ungdomsorganisasjon å samle inn nærmere 1,4 milliarder kroner til Hamas-krigernes familier. Antiterrorlovgivningen i Vesten har nå satt en stopper for denne flommen av kontanter. Likevel får Hamas fortsatt pengegaver fra sympatisører over hele verden, midler som finner veien til de okkuperte områdene via skjulte nettverk. Selv om Hamas har en langt sunnere økonomi enn den korrupte Fatah-bevegelsen, vil ikke organisasjonen være i stand til å forsyne de okkuperte områdene med nok penger. For å kunne regjere, trenger Hamas de månedlige skatteinntektene på om lag 335 millioner kroner som i dag går til Israel - i tillegg til støtten fra USA på i underkant av 1,6 milliarder kroner og bidragene fra regjeringer i EU og vestlige land på totalt 6,7 milliarder kroner i året. Med et budsjett på om lag 12,7 milliarder kroner, en arbeidsledighet på 25 prosent, høy inflasjon og nullvekst, kommer befolkningen i de okkuperte områdene til å sulte hvis den ikke får økonomisk bistand.

PÅ KORT SIKT vil imidlertid Hamas overleve og gjøre sitt til å motvirke USAs og Israels økonomiske trenering: Den arabiske liga vil erstatte de månedlige skatteinntektene Israel nekter å gi slipp på, pengegaver fra arabiske og muslimske land vil holdes utenfor det israelske banksystemet og bli overført til de okkuperte områdene via libanesiske og jordanske banker - og euro vil bli brukt som valuta ved overføring av penger i stedet for dollar. På den måten unngår man restriksjonene USA har innført som, takket være patriotloven, innebærer at det er tillat å overvåke og eventuelt blokkere enhver transaksjon av dollar i hele verden. Selv veldedige organisasjoner får en mulighet til å neglisjere den nye kampanjen mot Hamas i Vesten ved å drive byttehandel med sine søsterorganisasjoner i den arabiske verden. En organisasjon i New York kan for eksempel sende innsamlede midler til Hamas som hjelp til ofrene for jordskjelvet i Pakistan. Samtidig kan søsterorganisasjonen i Malaysia overføre penger den har samlet inn til de jordskjelvrammede i Pakistan, til Hamas.Hvis USA og Israel fortsetter å motarbeide Hamas-regjeringen, kan den økonomisk sett holde det gående i minst seks måneder, om ikke lenger. Hele verden følger spent med på hva som blir neste trekk. Dette vet Hamas-ledelsen, og det er grunnen til at den har valgt Ismail Haniya, en moderat og pragmatisk politiker, som statsminister. Budskapet til verden er klart og enkelt: Demokratiet fikk oss hit, og vi skal styre med stemmesedler og ikke kuler. For en gangs skyld bør Vesten slutte å skrike og heller lytte. Oversatt av Marit Jahreie