Hamas i regjering?

Å forhindre et demokratisk valg i de palestinske områdene fordi Hamas kan bli en sentral maktutøver, vil virke mot sin hensikt og gi større intern strid, forverret økonomi og nye israelske angrep.

PALESTINERNE forbereder seg til valg 25. januar, men det er krefter i sving for å få det utsatt. Israel har truet med å hindre valgdeltakelsen til beboerne i Øst-Jerusalem fordi det islamistiske partiet Hamas, som står på USAs og EUs liste over terroristorganisasjoner, stiller til valg. Denne trusselen samt det totale kaos som råder i Gaza for øyeblikket, brukes av flere i Fatahs øverste ledelse som argumenter for at valget bør utsettes. For å gjøre situasjonen desto vanskeligere for de palestinske selvstyremyndigheter (PA), har både USA og EU truet med å fryse bistanden til PA dersom Hamas vinner valget og danner regjering. Demokrati er et honnørord som brukes flittig hver gang Vesten intervenerer i andre staters indre anliggender - som forut for Irak-krigen i 2003. Hva gjør vi imidlertid når demokratiske prosesser får uønskede resultater? Islamistene vant valget i Algerie i 1997, men da et militærkupp hindret en islamistisk regjering i å overta makten i landet, fikk dette stilltiende aksept i alle vestlige land.

Å FORHINDRE et demokratisk valg i de palestinske områdene fordi Hamas kan bli en sentral maktutøver, vil virke mot sin hensikt. Hamas er et korrektiv til det mange oppfatter som Fatahs arrogante lederstil, og resultater fra flere lokalvalg både på Gazastripen og Vestbredden i løpet av året som gikk, viser at de er et reelt alternativ til den styrende Fatah-dominerte maktelite.Det palestinske valget handler imidlertid ikke utelukkende om motsetningene mellom to partier: det regjerende Fatah og Hamas. Det dreier seg om politisk fornyelse og reform, og ikke minst den palestinske ledelsens legitimitet, hjemme og ute. Mange Fatah-medlemmer og velgere ønsker fornyelse i egne rekker, mens Hamas tilhengere uttrykker generell misnøye med PA. PA har et avhengighetsforhold til vestlige bistandsytere og vet hvilke konsekvenser stans i pengeflyten fra Vesten vil få. Blant annet vil PA ikke lenger ha råd til å lønne offentlig ansatte i en befolkning preget av utstrakt fattigdom. I henhold til studier Fafo har gjort, er så mange som halvparten av palestinerne direkte eller indirekte forsørget av offentlige lønnsinntekter. Frafall av arbeidsinntekt betyr mer sosial nød, sannsynligvis flere opptøyer og en situasjon ute av kontroll. Å risikere den støtten som faktisk finansierer det meste av offentlige utgifter, er derfor ikke i PAs og Fatahs interesse.

Artikkelen fortsetter under annonsen

FATAH-LEDELSENS legitimitet er imidlertid tynnslitt. Meningsmålinger utført den senere tid, inkludert den som Fafo utførte i månedsskiftet november-desember, viser at Fatah fortsatt ligger et hestehode foran rivalen i oppslutning. Imidlertid har Hamas\' mange seire i lokalvalgene i året som gikk, blant annet i viktige byer som Nablus, Al Bireh og Jenin, gjort Fatah urolig. Etter alt å dømme er det frykten for at Hamas skal gjøre et brakvalg som er den egentlige årsaken til Fatah-ledelsens krav om å utsette valget. I tillegg frykter mange av Fatahs eldre garde at de skal ryke ut til fordel for yngre Fatah-folk. Mens dagens ledere kom tilbake til Vestbredden og Gaza-stripen i Yasser Arafats følge etter Oslo-avtalen i 1993, var den yngre garde fremtredende figurer under den første Intifadaen fra 1987. De har ikke blitt korrumpert av makt og anklaget for nepotisme og korrupsjon, slik tilfellet er for mange av dagens topp-politikere. Det folk nå ønsker er rettskafne politikere som kun har Palestinas framtid i tankene, ikke egen vinning. Høy moral, godt rykte og motstand mot korrupsjon er i henhold til Fafos meningsmåling den viktigste faktor for et flertall av palestinerne når de skal bestemme seg for hvilken kandidat som skal få deres stemme ved parlamentsvalget.

HAMAS\' FREMGANG skyldes i all hovedsak mange Fatah-lederes frynsede moralske rykte og partiets maktesløshet i forhold til sikkerhet og økonomisk utvikling. Hamas bruker dette for hva det er verd i valgkampen. Samtidig har Hamas vunnet folks sympati og oppslutning pga sitt sosiale engasjement og de utdannings- og helsetjenester de driver. Til forskjell fra Fatah, krever Hamas en mer radikal politikk overfor Israel. Selv om begge partier har frigjøring fra israelsk okkupasjon som mål, er de uenige i måten frigjøringskampen skal drives på. Fatah har gått inn for en forhandlingslinje, mens Hamas driver med væpnet kamp. I henhold til Fafos meningsmåling støtter folket våpenhvile og en slutt på Intifadaen. Men samtidig mener et stort flertall at voldelige aksjoner mot Israel er legitimt så lenge okkupasjonen fortsetter. Dette tilsynelatende paradokset viser at folk flest mener den riktige strategien nå er å gjenoppta fredsforhandlingene selv om de på et prinsipielt grunnlag ikke kan ta avstand fra voldsbruk mot okkupasjonsmakten.

OM FOLK NÅ ikke får gå til valg, er det stor fare for ytterligere uroligheter i de palestinske områdene. Selv om en majoritet på 70 prosent i henhold til Fafos meningsmåling mener at president Abbas gjør en god jobb, har kun ca. 30 prosent stor eller ganske stor tillit til regjering og parlament. Dette er forsvinnende lite gitt den posisjon Fatah har hatt i det palestinske samfunn som fremste aktør i PLO og i den palestinske frigjøringskampen. Dersom PAs ledelse ikke fornyes, ikke representerer folkeviljen og nyter folks allmenne tillit, vil PAs styringsproblemer slik de nå kommer til uttrykk i Gaza både i form av generell lovløshet, kidnappinger, politifolks aksjoner mot egen arbeidsgiver og raid mot valgkontorer utført av Fatahs egne militære fraksjon, fortsette å spre seg. Et valg nå er viktig nettopp for å gjenopprette tilliten til systemet. Vestlige land, Norge inkludert, har investert store summer på å bygge opp PA som en demokratisk institusjon med tanke på at den en dag skal bli palestinernes statsmyndighet. Denne institusjonen står imidlertid i fare for å kollapse dersom den ikke fornyer sin tillit i befolkningen.

OM HAMAS FÅR bred representasjon i nasjonalforsamlingen og plass i en ny regjering, vil det kunne bidra til å bilegge interne stridigheter. 94 prosent av stemmeberettigede palestinere støtter faktisk en nasjonal samlingsregjering med deltakelse fra Hamas. Det som trengs i Palestina i dag er opprettelse av ro og orden og en myndighet med legitim autoritet. Skal Israels tilbaketrekning fra Gaza få større betydning enn til nå, må ferdselen mellom de palestinske territoriene åpnes for å få liv i økonomien. For at dette skal kunne skje, må Israel ha visshet om at PA klarer å styre sine egne. Klarer PA det, minsker også sannsynligheten for flere angrep mot Israel. Velger man å utsette valget, vil interne stridigheter tilta, økonomien forverres, og angrepene mot Israel fortsette med de konsekvenser vi vet det får. For selv om israelsk politikk vil være noe ufokusert i en periode med maktskifte grunnet Sharons sykdom og det israelske valget i mars, er det all grunn til å tro at Israel vil fortsette å slå hardt ned på enhver form for palestinsk aggresjon. En slik utvikling er ingen tjent med, verken vi i Vesten, Israel, og aller minst palestinerne selv.