Hamburgerøkonomiens bakside

VELFERD: Hva skjer når innvandrere krever like vilkår og rettigheter, og drømmer de samme drømmene som nordmenn? De nedvurderes og usynliggjøres.

FORSKJELLSBEHANDLING: «Kulturelt mangfold betraktes bare som nyttig så lenge innvandrere tar jobber nordmenn ikke vil ha, under vilkår nordmenn ikke vil finne seg i, og at de flytter seg dit etterspørselen etter arbeidskraft er størst», skriver innsenderne. Her et mobilt gatekjøkken i Longyearbyen på Svalbard. Foto: Nina Hansen
FORSKJELLSBEHANDLING: «Kulturelt mangfold betraktes bare som nyttig så lenge innvandrere tar jobber nordmenn ikke vil ha, under vilkår nordmenn ikke vil finne seg i, og at de flytter seg dit etterspørselen etter arbeidskraft er størst», skriver innsenderne. Her et mobilt gatekjøkken i Longyearbyen på Svalbard. Foto: Nina Hansen Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

||| Er den norske velferdsstaten i stand til å integrere innvandrere? Spørsmålet er i økende grad blitt satt på dagsordenen siden begynnelsen av 1990-tallet, ofte på grunnlag av en antakelse om at de sjenerøse velferdsordningene «syr puter under armene» på folk, og dermed skaper «velferdsfeller» eller bidrar til en klientifisering av innvandrerne. Skytset har vært satt inn mot velferdsstaten selv, samt mot en presumptivt feilslått integreringspolitikk: Koblingen mellom et velferdssystem som gir insentiver til trygdemisbruk, og en aksept for ivaretakelse av kulturelle forskjeller, antas å skape økonomisk underordning og framvekst av segregerte parallellsamfunn, noe som i siste instans bidrar til å undergrave den hardt tilkjempede velferdsstaten.

Innvandrere framstilles dermed som en trussel i debatten om velferdsstaten. Det er derfor et forfriskende utgangspunkt når den liberalistiske tankesmien Civita snur debatten på hodet ved å hevde at innvandring er nyttig for norsk velferd. I pamfletten «Migrasjon og frihet», utgitt av Civita i 2009 (samt i Civita-rådgiver Marius Doksheims artikkel i det siste nummeret av tidsskriftet Samtiden), framheves det at det ikke er innvandrerne som er det egentlige integreringsproblemet. Innvandreres lavere deltakelse på arbeidsmarkedet forklares i stedet som et systemisk problem - det er ikke et uttrykk for enkeltindividers mangelfulle motivasjon eller integreringsvilje, men et resultat av den norske arbeidslivs- og velferdsmodellen.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer