Hamburgs kamp om havna

HAMBURG (Dagbladet): - Havnemyndighetene er verst, sier Hamburgs mektige byplandirektør Egbert Kossak. - Det er de, ikke politikerne, som står i veien for gjenvinnelsen av havneområder verden over, mener han - etter mange års kamp for å slippe borgerne løs langs vannkanten.

- Havnevesenet kjenner ingen lover, er mester i lobbyvirksomhet overfor politikerne, og oppfører seg som kongen i alle havnebyer - som om det representerer halvparten av inntekter og arbeidsplasser. Mens sannheten er nærmere fem prosent. Men det er en del av gamet, mener Kossak.

Han er professor i byplanlegging, og byplandirektør i Europas nest største havneby inntil i høst. I 18 år har han kjempet fram sine ideer, og gradvis gjenvunnet havnearealer til folkets beste. For å skape «HafenCity», en by i havna.

- I slutten av forrige århundre bodde over 20000 mennesker her ved elvebredden. Husene, en barokkby, ble revet. Vårt mål er å få menneskene tilbake til en bydel med boliger, kontorer, parker, sport, kultur, akvarium, kinoer, teatre, barnehager, skoler, solnedgangsbarer, kort sagt alt.

- Uten å flytte havna?

- Hamburg har en aktiv havn med kontakt til byen, det gjør byen unik. Tradisjonelt er havner stinkende, bråkete, forurensende. Det skal vi mestre, og skape soner uten bråk og stank. Vi åpner byen mot Elbens bredder. Havnemyndighetene må overbevises. Det tar gjerne ti år.

Enhver som bygger i disse arealene og lenger inn i byen, er forpliktet til å skape tilgjengelighet mellom indre by, kanalene og elva.

Makt

Egbert Kossak har et navn som byplanlegger langt utover Tysklands grenser, og er kjent for å få det slik han vil. I dag deltar han på Oslo Byforums omfattende konferanse «Glocal Æglobal/localÅ Cities» som lyssetter byutvikling med internasjonale forelesere.

- Hvordan har du fått så mye makt?

- Makt er noe man tar. Vil jeg ha murstein, ja, da blir det murstein. Det gjelder å bruke offentligheten: Vi har laget en modell over byen som er tilgjengelig for alle. Hvem som helst kan komme til byplankontoret og bli orientert. Vi lager også en egen avis som heter «Bydialog».

- Det sies at alle i Hamburg vet hvem Egbert Kossak er. Høyst uvanlig for byplansjefer?

- For å bli kjent nok, burde man ha en kjæreste som er journalist. Man må jobbe bevisst med informasjon, både for politikere og publikum, og ikke minst havnevesenet, byggherrer og investorer. Byplansjefen skal befinne seg midt oppe i og mellom alle leddene. Noe av det viktigste er å ha et godt forhold til dem som investerer. Fordi byggherren har tradisjon for å tvinge fram prosjekter overfor politikerne. Lønnsomhet, inntekter for byen, er stikkordet. Slik blir det kortsiktige og dårlige løsninger.

Fort er farlig

Det er farlig å bygge for fort. Vår filosofi er å utvikle skritt for skritt, som å tre nye perler på et kjede. Slik kan omgivelsene utvikle seg fritt.

Vi oppdrar våre byggherrer gjennom arkitektkonkurranser. Ingen får tvinge gjennom enkeltprosjekter. Byggherrene lærer at det er kvalitet som er lønnsomt, sier Kossak, der han guider oss en dagsmarsj langs den mange kilometer lange havnefronten, rastløs, utålmodig - og viljesterk.

Et eksempel på Kossaks kvalitetskrav er et av Europas største forlagshus, Gruner + Jahrs kontorbygg. Fra elvebredden ser det ut som et snertent boligkompleks, bak veggene skjuler seg 100000 kvadratmeter med kontorer og noen boliger. Stygge lagerbygninger omskapes. Hus rives, restaureres, bygges. Inn i neste årtusen skal 10000 til 15000 mennesker bo her.

- Hvor viktig er det at byplandirektøren er arkitekt?

- Avgjørende, alt handler til sjuende og sist om arkitektur, og det er vesentlig å ha kontroll over arkitektene. Hamburgbebyggelsen, der 80% ble bombet under krigen, var delvis ødelagt av arkitekter da jeg kom hit. Gjennom restaurering er byens identitet gjenskapt. Jeg satte bom for høyhus. De få som finnes er resultat av 60- og 70-tallsbrutalismen. Byens identitet gjennom mursteinsfasader, åpning av kanalene mot elva og kampen om havnearealene, ble min prioritering. Det siste har lært meg at ønsket om å eie land er sterkere enn kjønnsdriften.

- Når blir HafenCity ferdig?

- En by blir aldri ferdig. Vi kom seinere i gang med havna enn andre byer. Men sies det ikke at de siste skal bli de første? sier Kossak.

Er det håp for Oslo også?

Se også kronikken.