Hamskifte i Hydro

HYDRO: På forbausende kort tid har Hydro skiftet karakter og er ikke til å kjenne igjen - verken ut fra hva selskapet gjør, eller ut fra hvordan det styres under Eivind Reiten.

Som selskap har Hydro vært sett på som et sentralt element i framveksten av Norge som industrinasjon. På mange måter har Hydro vært selve glansnummeret i den tekniske og industrielle utviklingen, med en enestående evne til å ta inn over seg og mestre ny teknologi, skape nye muligheter og å gjennomføre omfattende omstillinger på en sosialt akseptabel måte. Hydro har framstått som et stjerneeksempel, ikke bare når det gjaldt samarbeid mellom privat og statlig kapital, men også når det gjaldt samarbeid mellom fagbevegelsen og ledelsen.

Ikke minst hadde Hydro gjennom mange år engasjert seg på bredere front, og i generaldirektør Aakvaags tid hadde selskapet langt på vei utviklet et fjerde bein innen næringsmiddelområdet i tillegg til gjødsel, aluminium, olje og gass. Hydro hadde, med andre ord, en umiskjennelig karakter av å være et industrilokomotiv hvor verdiskapning basert på industriell utvikling hadde prioritet framfor aksjekurs og utvikling av eierverdier. Men nå er dette i ferd med å bli historie. Nå framstår Hydro i stigende grad som forankret i, og til og med styrt av, det globaliserte finansielt orienterte kapitalmarkedet. I dette markedet er det ikke industriell utvikling og verdiskapning som står i sentrum, men utviklingen av eiernes verdier målt ved veksten i aksjekursen. Aksjekursen bestemmes som kjent i markedet, og markedet er i sterk grad påvirket av transaksjoner basert på forventninger, og på de store porteføljeforvalternes strategier.

Endringen av Hydros profil fra å være et industrielt til et finansielt orientert konsern startet under den forrige konsernsjefen, og har skutt fart etter at Eivind Reiten tok over roret. Allerede fra første stund markerte Reiten at hans første prioritet var å få fram og å øke eiernes verdier. I tråd med den rådende trenden i det internasjonale kapitalmarkedet skulle dette skje gjennom at de ulike virksomhetsområdene skulle skilles ut i egne børsnoterte selskap, og det som ikke passet inn ut fra en fokuseringsstrategi, skulle avhendes. På forbausende kort tid har Hydro skiftet karakter og er egentlig ikke til å kjenne igjen, verken ut fra hva selskapet gjør eller ut fra hvordan det styres.

Innenfor rammen av slik verdiutviklingsstrategi, som jo er meget godt tilpasset trendene innenfor det globaliserte kapitalmarkedet, er ulike former for belønningssystemer, herunder aksjeopsjoner til ledere, en selvfølgelig og integrert del. Poenget er at aksjonærene ønsker at lederne skal være «i samme båt» som de selv for å være trygge på at lederne treffer de valg og driver etter de strategier som maksimerer aksjonærenes verdier. For å oppnå dette er de villige til å avstå en liten del av sin egen verdivekst til lederne. Ut fra en slik tankegang har aksjeopsjoner etter hvert blitt vanlig også i norske selskap, og dermed har også mange ledere, kanskje også Reiten og hans nærmeste, blitt fanget i den grådighetskulturen som kjennetegner aksjemarkedet. Og ved at ledelsen også er eiere forskyves styringsbalansen enda tydeligere i favør av eierne på bekostning av medarbeiderne og andre viktige interesser.

Av mange grunner har Eivind Reiten blitt et symbol for denne grådighetskulturen. Det er kanskje en smule urettferdig, fordi det jo er styret som har vedtatt opsjonstildelingene. På den annen side har Reiten gått lenger enn mange hadde ventet av ham, som en tidligere sentral Senterpartipolitiker, i å forsvare Hydros opsjonsprogram. Selv om han avsto fra noen millioner kroner, står Reiten likevel tilbake som en taper i denne striden. Og det er ikke tapet av pengene han skulle fått, men nå ikke får, som for Reiten er det alvorligste. Det som er mer alvorlig er tapet av omdømme og tillit i det norske samfunnet. Dette lar seg ikke kjøpe tilbake med avlat.

Det forhold at Hydro, uten at staten som eier har hatt et aktivt forhold til endringsprosessen, nå framstår som den fremste eksponenten i Norge for det finansielt orienterte globaliserte næringslivet, må utvilsomt være en frustrerende erkjennelse for venstresida i det politiske miljøet. Dette stiller også den aktuelle retorikken om aktivt eierskap i et litt underlig lys. Selv politikerne kan ikke se helt bort fra at Hydro under Reitens ledelse har hatt en formidabel verdivekst, og noe av denne verdiveksten må nok tilskrives Reitens strategi for å «få fram verdiene». Mot dette står de mulige konsekvensene for «den norske modellen».

Her er det betydelig sprengkraft. Noe av problemet ligger i at Hydro står med et større ben i det globaliserte næringslivet og med et mindre ben i det norske systemet. Det samme gjelder Reiten selv og styret. Derfor overskuet de heller ikke konsekvensene for seg selv ved å utfordre staten med sitt forslag til avvikling av opsjonsordningen. Når forslaget utløste en så dramatisk kampsituasjon som det gjorde, må dette forstås like mye på bakgrunn av at de dypere konfliktlinjer i så sterk grad knytter seg til hva slags samfunn som er i ferd med å vokse fram, og hva slags samfunn det store flertall av folk flest er fortrolig med og ønsker videreført inn i en framtid som fortoner seg som usikker.

Å utfordre folks rettferdighetssans er ikke uten konsekvenser, men det reiser også vanskelige politiske håndteringsspørsmål for en næringsminister som må stå like støtt i det politiske systemet som i sin eierutøvelse.

NYE PRIORITERINGER: Endringen av Hydros profil fra å være et industrielt til et finansielt orientert konsern har skutt fart etter at Eivind Reiten tok over roret. Allerede fra første stund markerte Reiten at hans første prioritet var å få fram og øke eiernes verdier, skriver Tormod Hermansen. Foto: Tor Richardsen/Scanpix
NYE PRIORITERINGER: Endringen av Hydros profil fra å være et industrielt til et finansielt orientert konsern har skutt fart etter at Eivind Reiten tok over roret. Allerede fra første stund markerte Reiten at hans første prioritet var å få fram og øke eiernes verdier, skriver Tormod Hermansen. Foto: Tor Richardsen/Scanpix Vis mer

• Dette er et utdrag av en artikkel i det nye nummeret av Samtiden som kommer ut i dag.

Hamskifte i Hydro
TORMOD HEMANSEN: - Reitens første prioritet er å få fram og å øke eiernes verdier.