NYE TAKTER I SPANIA: Ada Colau, som nå trolig blir ordfører i Barcelona, idet hun føres bort av politifolk med hjelm og visir etter en okkupasjon av en bank i Barcelona i 2013. Foto: AP / NTB Scanpix
NYE TAKTER I SPANIA: Ada Colau, som nå trolig blir ordfører i Barcelona, idet hun føres bort av politifolk med hjelm og visir etter en okkupasjon av en bank i Barcelona i 2013. Foto: AP / NTB ScanpixVis mer

Hamskifte i Spania

Vi har fått et nytt Spania. De konservative taper hegemoniet, sosialistene klarer seg og de nye «opprørspartiene» befester seg, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

MÁLAGA (Dagbladet): Spania opplevde et virkelig politisk jordskjelv, som for så vidt var varslet, i valget søndag. Det regjerende Folkepartiet (PP) til statsminister Mariano Rajoy er fremdeles landets største parti i oppslutning, men i forhold til valget i 2011 har det opplevd et skrekkelig fall fra 44,6 til 27 prosent av stemmene. Tilbakegangen for Sosialistpartiet (PSOE) er med 25 prosent av stemmene nå mot 27,8 prosent i 2011 mer begrenset. Partiet nådde sitt hovedmål under den nye lederen, Pedro Sánchez, nemlig å nærme seg PP igjen.

Til sammen har disse to landsdekkende partiene, som har preget spansk politikk under demokratiet, aldri fått så liten andel av stemmene. Samlet har de tapt 13 prosentpoeng fra kommunevalget og 20,4 fra parlamentsvalget som begge var i 2011. Avisa El País kaller det på lederplass for et grunnleggende skifte i spansk politikk.

Dette var et valg i alle kommunene i landet og i 13 av de 17 sjølstyrte landsdelene. Det innvarsler store endringer og et mulig regjeringsskifte foran det nasjonale valget seinere i år. Med et utfall som dette vil ikke noe parti klare å danne regjering aleine, for første gang i dette demokratiets historie. I mange landsdeler og kommuner må det nå samarbeidsavtaler mellom partiene til for å danne styringsdyktige flertall. Det blir også trolig nødvendig på riksplan. Hittil har sånt vært ganske uprøvd i Spania.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men det ligger mye mer i velgernes tale i dette valget. Spania har politisk tatt flere steg til venstre, både på grunn av kraftige fallet for konservative PP, men også på grunn av framgangen for de nye partiene Podemos, på venstresida, og Ciudadanos, som ligger på indre høyre. Styrken til Podemos er ikke så lett å måle, fordi partiet har støttet flere valgforbund i kommunevalget, og ikke alle landsdelene hadde valg. Ciudadanos er det tredje største landsdekkende partiet med 6,55 prosent oppslutning i kommunevalget.

I hovedstaden Madrid og Barcelona, de to byene som veier tyngst i politikken, kan to valgforbund som har støtte fra Podemos få ordførerne, begge to kvinner.

I Barcelona fikk Barcelona en Comú («Barcelona i Fellesskap») flest stemmer. Deres leder er 41 år gamle Ada Colau, som er mest kjent for sin kamp for å stanse utkasting av folk som ikke klarer å betale boliggjelda. Hun kan bli ordfører. Dette er et nederlag for de konservative katalanske nasjonalistene i CiU, som sammen med andre partier vil ha folkeavstemning om å melde landsdelen Catalonia ut av Spania. Presidenten i landsdelen, Artur Más fra CiU, tapte sin hovedstad. I september blir det valg i landsdelen, som nesten blir folkeavstemning om uavhengighet. Hovedskillet i katalansk politikk har gått mellom dem som vil ha uavhengighet og de som vil holde seg i Spania. I dette valget var skillet mellom høyre og venstre viktigere.

PP har styrt Madrid med reint flertall i 24 år, men dette klarte ikke den omstridte Esperanza Aguirre å gjenta. Hun fikk 21, men trenger 29 seter i kommunestyret for å få flertall. Den pensjonerte dommeren Manuela Carmena og valgforbundet Ahora Madrid («Nå Madrid»), som Podemos støtter, fikk 20. Dersom Carmena får med seg sosialistene i PSOE har hun flertall og blir ordfører i Madrid.

Den sterke grepet som konservative PP fikk i valget i 2011, med reint flertall i et stort antall landsdeler og kommuner, er for det meste tapt. Det åpner seg ei generasjonskløft i partiet, sier politiske analytikere, og statsminister Rajoy sitter nokså aleine på toppen og må skifte ut store deler av partiets ledelse etter dette.

Mest ikonisk er utallet av valget i landsdelen Valencia på østkysten, som har vært utgangspunktet for årevis med avsløringer av korrupsjon knyttet til PP. De konservative har styrt landsdelen med reint flertall uavbrutt i 16 år, fra 1999. Valgnattas overraskelse, Compromís, med Mònica Oltra i spissen, kan sammen med PSOE overta makta. Og enda verre: I landsdelens hovedstad av samme navn gikk den myteomspunne ordføreren Rita Barberá, som har styrt byen i 24 år fra 1991, på et sviende nederlag. Der kan Compromís, sosialistene og Valencia en Comú («Valencia i Fellesskap»), som støttes av Podemos, sammen overta styret.

Nei, Spania er ikke til å kjenne igjen politisk. «Et politisk jordskjelv», sa min avisselger. Det samme sier avisa El País. Hvis søndagens valg hadde vært til Deputertkongressen hadde landet vært bortimot uregjerlig.