- Hamsun ble kristen

HAMARØY (Dagbladet): - Jeg er overbevist om at Knut Hamsun ble personlig kristen på sin eldre dager, sier hans svigerdatter Marianne Hamsun.

Marianne Hamsun er enke etter Knut Hamsuns sønn Tore, og er nå på Hamarøy for å holde et foredrag kalt «Noen glimt fra Hamsuns liv og diktning». Et fordrag som kom istand etter at hun nylig kom over et brev Hamsun skrev til sin datter Ellinor i 1946, og som vi har referert fra her i Dagbladet. Der skriver Hamsun blant annet til datteren at hun må vende seg til Gud, Jesus og Den hellige ånd i sin nød.

- Selv kompliserte mennesker kan tiltrekkes av det helt enkle, mener Marianne Hamsun og trekker linjer til Augustin og Pascal. - Nettopp genier som disse er ofte svært ydmyke overfor skaperverket og Gud. Hamsuns siste tid, der han satt ensom i fillene sine, sammen med hans fortvilelse over Ellinors spiseforstyrrelser og alkoholisme, bidro nok også til at han vendte seg til Gud. Hamsun sendte også en bok til Ellinor, som jeg husker Tore engang snakket om og som han mente var av den kjente svenske predikanten Frank Mangs. Men det er jo klart, forskerne vil jo sikkert ikke være enige med meg her.

- De to filmatiseringene av Hamsuns liv er et av temaene på seminaret. Hvordan stiller du deg til disse?

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Enhver film må jo bli litt sort/hvitt preget. Nå har jeg ikke sett Baardsons utgave, men jeg synes at den til Troell, der Marie blant annet står og skriker ut i åkeren mot Hamsun, er noe drøy. Tore hadde da også samtaler med Troell like før han døde, der han ihvertfall fikk droppet en sekvens der Marie banner. For det gjorde hun aldri.

- Du møtte aldri Hamsun selv, men du møtte Marie. Hvordan var ditt forhold til henne?

- Hun var en intelligent, fintfølende og begavet kvinne. Jeg kan ikke huske én uverenstemmelse med henne, men bare godhet og gode minner.

- Ingen svigermorsproblemer?

- Hun holdt jo til hos Arild på Nørholm, og kom bare på besøk til oss i Asker, så vi bodde ikke under samme tak.

- Du giftet deg inn i familien i 1953, og har fulgt utviklingen i det norske folks forhold til forfatteren fra tilnærmet ren forakt til at en nå nærmest sloss om å eie ham?

- Han er jo en genial dikter, så det går den riktige veien. Og Nørholm blir så godt stelt av Hamsuns barnebarn Victoria, som pusler i hagen akkurat som i bestemor Maries tid. Men jeg la merke til at VG hadde et oppslag for noen dager siden, der de skrev om Hamsuns 85-årsdag, med hakekors og noe sånt. At de ikke kan bli ferdige med dette! Selv tror jeg det må ha vært et utslag av dikterisk galskap når Hamsun skrev sin tale til Hitler. Det fryktelige er at det kom på trykk.

Jeg har forresten lest et sted en som mente at Hamsun kledde sin skjebne. Den fattige gutten som ble så stor og der slutten av livet ble så tragisk. En skjebne like sammensatt som Hamsun selv. Selv tror jeg Hamsun ville ledd av de voldsomme debattene i ettertid. Som diskusjonen i Grimstad, som jeg ikke må snakke stygt om for jeg bor jo der, om hvorvidt Hamsun skal få statue eller ikke.

- Selv har du kommet med sterke utfall mot det nye Holl-museet som planlegges bygget her.

- Et slikt modernistisk hus passer overhodet ikke inn her oppe. Vel var Hamsun en moderne forfatter, men skisser av hus han har tegnet viser at han ikke var tilhenger av modernistisk arkitektur.

- Du kommer nå fra Gudbrandsdalen, der «Hamsunlaget» blant annet sliter med å få midler til oppussing av barndomshjmmet hans?
- De har fått latterlige 10.000 kroner til rådighet for å sette istand stua. Den må bevares, for å vise at noe så stort kan komme fra noe så smått.
Men det er også så deilig å komme hit, og få oppleve nordlyset og disse vennlige nordlendingene, avslutter Marianne Hamsun og legger til. - Her får du et kyss på hvert kinn, nesten som i Russland, der de kysser tre, nei, fire ganger.