HAMSUN-UTSTILLING: Kunstner Thomas Kvam er klar med ny utstilling. Denne gangen med Knut Hamsun sin psykoanalyse som tema. Foto: Hans Arne Vedlog   / Dagbladet
HAMSUN-UTSTILLING: Kunstner Thomas Kvam er klar med ny utstilling. Denne gangen med Knut Hamsun sin psykoanalyse som tema. Foto: Hans Arne Vedlog / DagbladetVis mer

Hamsun-ekspert håper en kodeknekker melder seg etter omstridt utstilling

Ekspert tror psykoanalytikeren ville at legejournalene til Hamsun skulle bli lest.

(Dagbladet): Hamsun skal ha vært den første som gjorde en fullstendig psykoanalyse i Norge. Journalen fra analysene gjort i 1926 oppbevares i Håndskriftsamlingen i Nasjonalbiblioteket, og det har tidligere vært debatt om det er forsvarlig å publisere de sensitive samtalene mellom pasient og behandler.

Men nå stiller kunstner Thomas Kvam ut journalene for første gang i utstillingen «The Hamsun Sessions» på QB Gallery i Oslo.

- Strømme ville offentliggjøre Forfatter og Hamsun-forsker, Lars Frode Larsen, er overrasket over at notatene Dr. Johannes Irgens Strømme gjorde under samtalene med Knut Hamsun, nå blitt vist for offentligheten.

- Det er nytt for meg at denne kunstneren har tilgang til dokumentene, sier Larsen til Dagbladet.

Larsen har blant annet vært redaktør for Gyldendals Hamsuns «Samlede verker» i hele 27 bind, og er en av dem som kjenner Hamsuns forfatterskap aller best.

Mens flere mener det strider mot konfidensialiteten mellom lege og pasient å publisere psykoanalysen, mener Larsen at Dr. Johannes Irgens Strømme selv kan ha ønsket at materialet skulle bli publisert.

- Det er spesielt og etisk betenkelig at Strømme tok vare på en pasientanalyse. Men han visste hvilken pasient han hadde med å gjøre og tenkte nok at det kunne bli interessant i ei framtid, sier Larsen.

- Han ga journalene som en gave til sin venn. Det var vennen som kontaktet Gyldendal forlag i sin tid, men så ble det krøll med rettighetene og materialet ble gitt til Nasjonalbiblioteket, forteller Larsen.

Håper en kodeknekker melder seg De omstridte journalene er stenograferte i systemet Gabelsberger, som ikke har vært brukt siden 1960-tallet. Det er derfor vanskelig å finne gjenlevende personer som kan dekode journalene.

Larsen håper derimot at en kodeknekker melder seg som følge av den nye utstillinga.

HAMSUN-EKSPERT: Hamsun-forsker, Lars Frode Larsen, har blant annet vært redaktør for Gyldendals Hamsuns Samlede verker i hele 27 bind. Han håper den nye utstillingen kan få en kodeknekker til å melde seg. Foto: Steinar Buholm / Dagbladet. Vis mer

- Får man inn noen som behersker det stenografisystemet som er benyttet, kan det bli interessant. Det hadde vært veldig interessant om noen kan klekke koden for det som er skrevet.

Larsen har selv jobbet med å tilrettelegge for dechiffrering av journalene, og forteller at Gyldendal forlag bare rakk å dekode 25 sider før de ga opp. Arbeidet ble for tidkrevende og dyrt.

- Brikt Jensen, direktør i Gyldendal på den tida, jobbet for å dekode dette i 1979 mens noen fremdeles kunne lese kodene. Vi fant ingen som kunne gjøre resten av jobben innen rimelighetens grenser i åra etterpå, forteller han.

- Det var nesten ingen som kunne det systemet og vi måtte koble inn veldig mange mennesker rundt om i landet for å få det til. Det er ikke lettere i dag enn i 1979, men det lar seg gjøre, sier han.

Thomas Kvam har ikke rettigheter til å vise materialet, og Dr. Irgens Strømmes barnebarn og rettighetshaver, Bjørn Petter Gjerdrum, forteller Dagbladet at familien kan vurdere rettslige skritt mot kunstneren.

Instagram Følg @dagbladet.no på Instagram