Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Hamsun fikk smake bygdedyret

HAMARØY (Dagbladet) - Skammen lå som en knugende hånd over hele Knut Hamsuns barndom. Smaken av bygdedyret ble utslagsgivende for hans dikting, hevder Ingar Sletten Kolloen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Bygdedyrloven

Forfatteren står i hjertet av Hamarøy kommune - Knut Hamsuns barndomshjem, og stedet han vendte tilbake til som voksen. Kolloen mener oppveksten fikk Hamsun til å innse verdien av å være annerledes.

Likhetstrekk

Kolloen vekket liv i bygdedyrsdebatten etter sin biografi om Tor Jonsson i fjor. Forfatteren mener Jonsson og Hamsun har flere likhetstrekk enn at de begge er født i Lom i Gudbrandsdalen.

- Det ble skjebnesvangert for dem begge at fedrene hadde en voldsom hunger etter å eie jord. For Hamsuns del førte dette familien til Hamarøy. Siden ofret foreldrene gutten til onkelen for at de skulle kunne beholde gården og jorda.

Svertet

Kolloen mener også at det hånflirende bygdedyret var den direkte årsaken til at familien flyttet fra Lom til Hamarøy.

- Den andre onkelen til Hamsun, Ole Olsen, skjemte ut hele slekta og ødela framtidsutsiktene i Lom. Han ble dømt for utenomekteskapelige forhold, fyll og spetakkel.

- Denne onkelen fylte Hamsun med skam og frykt for å bli som ham. Men også med fascinasjon for outsideren, framholder Kolloen.

På Hamarøy møtte familien bygdedyret på nytt. Dølene var innflyttere. De hadde annen bakgrunn, snakket og kledde seg annerledes.

- Hvordan kan vi spore bygdedyret i Hamsuns romanskikkelser?

- Det går ikke så bra med dem som utfordrer bygdedyret. De gåtefulle, begavete og litt asosiale individene går til grunne. Men de forandrer samfunnet - på godt og ondt.

Bevegelse

Kolloen mener Knut Hamsuns personer har mye å lære oss.

- Det er de som klarer å være seg selv eller litt annerledes som skaper bevegelse i et samfunn, konkluderer Kolloen.