Hamsun-mania

DET ER 51 ÅR

siden Knut Hamsun døde, men ingen annen norsk forfatter har i mellomtida klart å skape så mye begeistring og sinne rundt sin person. Derfor er det ikke så overraskende at Ingar Sletten Kolloen seiler rett inn på bestselgertoppen med sin nye Hamsun-biografi «Hamsun. Svermeren». Gyldendal kan dermed puste lettet ut etter å ha brukt flere millioner kroner på det som er regnet som tidenes dyreste norske biografi. Inkludert bokklubbsalget krysser forlaget fingrene for at biografien skal selge rundt 100000 eksemplarer. Kolloen er allerede fullbooket ut året med foredragsvirksomhet på kryss og tvers i Norge. Kanskje vi får en fornyet interesse rundt Hamsuns forfatterskap i forlengelsen av boka?

HAMSUN-BIOGRAFIEN

fikk god drahjelp fra til dels strålende anmeldelser da den ble lansert i begynnelsen av september. Den samme kritikerhåndsrekningen ble ikke unge Mads Larsen til del. I sin debutroman «Pornopung» skildrer han en moderne Casanova i et guttekollektiv, hvis eneste mål er å legge ned 122 damer. Etter en massiv forhåndshype i hovedstadens aviser, slipte anmelderne knivene. Og bortsett fra VGs anmelder, som mente boka var god underholdning, var ikke kritikerne nådige. Dagbladets Cathrine Krøger karakteriserte boka slik: «Velskrevet griseprat i oppskrytt kjønnspolemisk innlegg». Dagsavisens anmelder Trond Haugen mente på sin side at «det mest imponerende med boka er at noen har hatt tålmodighet til å skrive den». Men her viste kritikerne seg å være i utakt med leserne.

I ET FORSØK PÅ

å nå lesere i alderen 18- 35 år priset forlaget «Pornopung» til 179 kroner. Normal pris ville vært omtrent 329. I tillegg ble den innbundne boka solgt gjennom Narvesen, for å nå et større publikum. Denne strategien ser forlaget ut til å ha lyktes med. Etter to måneder på bestselgerlista, med tungvektere som Torgrim Eggen og Karin Fossum prustende i ryggen, kan Mads Larsen endelig toe sine hender. Leserne har talt, og de blir gjerne sett med «Pornopung».

BESTSELGERLISTA

for september viser også at det er mulig å nå mange lesere med gode biografier og historiske skildringer. Svært mange har sikret seg Eva Jolys beretning «Er det en slik verden vi vil ha?», som går rett inn på en andreplass på lista. Her forteller Eva Joly den sjokkerende historien om hva hun ble utsatt for av avlytting og bakvaskelse da hun gransket Elf-skandalen.

Kolloens og Jolys topplasseringer viser med all tydelighet at sakprosaen er overmoden for å bli en del av innkjøpsordninga. Kulturminister Valgerd Svarstad Haugland har omsider innsett dette. Høstens kulturmelding bærer lovnader om at bokelskere i framtida kan få lettere tilgang til både Hamsun-biografier og Joly-historier på biblioteket.