Hamsun-mirakel i Tromsø

TROMSØ (Dagbladet): 96 år tok det, fra Knut Hamsun skrev det nærmest uspillelige versedramaet «Munken Vendt», og til stykket ble underholdende og severdig teater på en norsk scene.

Det er Totalteatret i Tromsø som står bak bragden og den direkte halsløse gjerningen. Friteatrets markering av sitt 15-årsjubileum lander med begge beina på bakken.

Arena-teater

I Rådstua teaterhus sitter publikum på kontorstoler og snurrer rundt etter hvert som spillestedene skifter omkring i lokalet. Dramaet om Munken Vendt er blitt et slags kompakt arenakonsept der Hamsuns åtte akter og flere titalls med scener finner sitt uttrykk gjennom en rekke presise tablåer.

Men Totalteatret har ikke bare funnet et vellykket formspråk til stykket. Oppsetningen er gjennomsyret av en brei folkekomikk og et salt og burlesk nordnorsk lynne.

Macho

Noe sånt er knapt mulig å forestille seg når man leser dette dramaet. Hamsun jobbet i fire år med stykket, og utga det i 1902 som første del av «Brigantinens saga». Boka solgte enormt.

Førsteutgaven gikk i flere opplag, og over 26500 eksemplarer. Dette til tross for at versedramaet ble regnet som umulig å iscenesette. Hamsun opererer med et hundretalls statister, hester og reinsdyrflokker på scenen. Han ga, forståelig nok, selv opp å bearbeide stykket for teatret.

Handlingen foregår i Nord-Norge på slutten av 1700-tallet.

Munken Vendt har gitt opp sine teologistudier og sitt sivilisatoriske ankerfeste for å bli jeger. Slik Stig Henrik Hoff gestalter ham i Tromsø, med atskillig machoaktig

dævelskap, har han både en Glahn og en Nagel i seg.

Outsider

Munken Vendt er en Hamsun-figur på alle måter. Han slites mellom to kvinner, den beregnende datteren til arvegården Os, Iselin (Inger Kathrine Hansen), og den troskyldige bondedatteren Blis (Mia Kaarinadotter). Han er Nietzsches Zarathustra og outsideren som trekkes til samfunnet, til kvinner og penger, men som dømmes og støtes ut. Han blir klokker på Hedmarken, mystisk kremmer i Bergen - før han atter setter seil nordover, og opplever at intet ender som det skal.

Det pussige ved stykket «Munken Vendt» er at det avslører at Ibsen-refseren Hamsun mer enn hadde lest sin «Peer Gynt». I lett forkledning finner man både Hægstad-tunet og Solveig her, Ingrid og Den grønnkledte. Og om Munken og Peer nok er noe forskjellige, er rytmen i versene noe de har til felles.

Komi-talent

Totalteatret samarbeider med Hålogaland Teater og Beaivvas Sami

Teahter om denne jubileumsoppsetningen. Det mest overraskende er ikke at regissør Mette Brantzeg utnytter scenerommet effektivt og skaper illusjoner med enkle virkemidler, men at de åtte skuespillerne, i sine mange roller, er så gode til å skandere vers (i Kristin Eriksens spreke oversettelse). Det er virkelig mange flotte rolleutførelser her; det store komi-talentet Gudmund Gulljord som bonden Dyre og Espen skomaker, Sibeth Hoff som tjenestejenta Nille, Bernt Bjørn som herr Didrik og Stein Bjørn som unge Elias, for å nevne noen.

At Knut Hamsun skulle bli godt teater? Mannen må da rotere av fly forbannelse i sin grav!