HAMSUN: I en for øvrig velorientert og interessant artikkel i Dagbladet 23.2. skriver Stian Bromark at Knut Hamsun «mislikte» og «foraktet» jøder. Det er ikke sikkert at det er helt riktig. Det som er riktig, er at Hamsun iblant kommer med nedsettende karakteristikker av jøder, liksom han kommer med nedsettende karakteristikker av sveitsere og engelskmenn og andre grupper. Dette er en både plagsom og provoserende side ved forfatterskapet. Men også på dette punkt er Hamsun-bildet sammensatt. I sitt forfatterskap har Hamsun en eneste jødisk skikkelse som blir portrettert nærmere, og det er «klokkejøden Papst» i August-trilogien.

Papst er en luring i forretninger, men det er også hovedpersonene Edevart og August. På det punkt oppfører Papst seg med andre ord som en helt vanlig nordmann. Og Papsts lurerier blir mer enn oppveid av hans gode sider: «I Karmsund for eksempel stod han en dag og gav bort for ingenting et meget dyrt sølvur til en gut som han neppe hadde set før, og da det blev stor forundring herover, forklarte Papst at gutten var av bra folk og hadde et godt hjerte. Også nord i landet visste folk å fortelle om lignende træk av Papst». Det adjektivet som konsekvent knyttes til Papst, er ikke «slu» eller «sleip», men «ærverdig».