Hamsun på livet løs

KØBENHAVN (Dagbladet): Glem krigen, oldingen og gjengrodde stier. Bli med til København og ta en djevelpunsj med den unge Knut Hamsun - mannen ingen kunne kappdrikke mot.

Vi står foran en formidabel oppgave. Mette på Bobi-Bar i Klareboderne er en engel, men hun vet ikke hva hun har fått ned på barstolene foran seg. Uro. Vi skal drive henne til det ytterste av kunnskap og tålmodighet. Det er den hamsunske atmosfære vi skal vikle oss inn i - ved å følge bruksanvisningen for en helt alminnelig vinteraften anno 1888, slik den står skissert i kultboka «Omkring den literære café» fra 1951 av Aage Welblund:

«Vi begyndte med dansk Snaps til de obligate tre eller fire Stykker Smørrebrød - fortsatte saa med norsk Lysholmer, med skotsk Whisky, engelsk Old Tom, hollands Curacao, fransk Cognac, italiensk Certosa. Vi smagte paa den raa Genever, paa den sødlige Anisette, den krydrede Maraschino, den vellystige Chartreuse, den klare Kirsch, der er som tidligt og fugtigt Foraar mellom grønne Høje. Men vi manglede russisk Vodka og savnede japansk Saki».

Ved rikets port

Den ærede leser skal spares for detaljer fra kvelden. Det skal bare kort bemerkes at det ikke ble anledning til savn av verken russisk vodka eller japansk harakiri.

Åstedet for vårt dypdykk skulle så gjerne ha vært Café Bernina, selve brua på det flaggskipet København var for norsk kulturliv på slutten av det 19. århundre. Bernina som lå i krysset mellom Vimmelskaftet og Badstuestrædet ved Strøget satte standard allerede fra starten i 1881 for hva en litterær kafé skal inneholde: her holdt tidas ledende kunstnere jevnlig hoff, førte debatter om samtidas åndelige bevegelser, her skrev de på sine manuskripter, skisserte sine bilder, sov, ropte og drakk. Bernina var en systue for det skandinaviske intellekt og drikkemønster.

Av de mer prominente norske gjester på 1880-tallet fantes Amalie Skram med ektemann Erik, Frits Thaulow, Christian Krohg, Hans Jæger, Gabriel Finne, Sigbjørn Obstfelder og Knut Hamsun. Kafeen er for lengst borte, og i dag finnes bare et spor tilbake. I et av trappetrinnene inne i det som i dag er en fotobutikk gjenfinner vi navnet «Bernina» påmalt.

Råest av alle i salongen var Knut Hamsun. I København var han kjent som «Festernes høvding». En av favorittene hans var Berninas beryktede «Djævelpunch», en «vidunderlig skøn Drik; den var sammensat af 17 forskellige Slags Spiritus». Mannen eide sju manns styrke og utholdenhet rundt selskapsbordet. Han var midtpunkt - og samtaleemne hvor han gikk. Ranglene i Københavns skjenkestuer varte i dager av gangen. «En vældig Fysik havde Hamsun. Han kunde byde sig selv det utroligste, og naar alle Bacchi Brødrene var segnede under Bordet, fortsatte han ufortrødent, tilsynelatende frisk som en Fisk».

Han klarte også å skape mote i Bernina-kretsen for sin metode mot tømmermenn, ved å tygge kaffebønner.

Sult

Men alt dette er ikke begynnelsen. Begynnelsen er den at da dampskipet «Thingvalla» la til København ved sekstida om kvelden den 17. juli 1888, viste seg en skikkelse ved navn Knut Hamsun på dekk, etter en overfart fra Amerika. Og selv om «Sult» aldri så mye henter sin historie fra Kristiania, var det altså her i København han tok fatt på dette som skulle bli spiren til det tjuende århundres modernistiske prosadiktning. De første fragmentene av boka ble da også publisert i «Ny Jord».

Selv med alle romantiske myter om forfattertilværelsen lagt til side, går det fram av brev at de første månedene i Kongens by ikke bød på noe omsvermelig liv for vår mann. Til Johan Sørensen skriver han fra kvistværelset i Sankt Hans Gade 18 den 2. desember 1888:

«Jeg kan ikke arbejde, ikke godt, ikke fint. Jeg sidder her paa en Kvist, hvor det blæser gennem Væggene; her er ingen Ovn, næsten intet Lys, blot en eneste lide Rude oppe i Taget. Jeg kan heller ikke godt gaa ud nu, siden det blev koldt, det er for smaat med Klæder.»

- Næh, hun er ikke hjemme hun der bor der.

Vi er i Sankt Hans Gade 18 114 år etter og leter etter Hamsuns kvist. Det er Janne Mikkelsen som åpner døra i den øverste etasjen. Men, jo, hun hadde hørt om Knut Hamsun, men han bodde ikke i hennes leilighet. Det var visst hos Solveig over gangen Knut Hamsun hadde kjent trekken gjennom Væggene. Og Solveig var bortreist noen dager. Det var visst ingen sult der nå. Janne sa at det var riktig fint oppusset, moderne leilighet over to etasjer og greier.

Men livet lever

Publiseringen av «Sult» i «Ny Jord» ble en øyeblikkelig suksess for den 29-årige Hamsun. Han var som en ulv i et sauefjøs i omgang med penger. Forskuddet på hundre kroner for en fortsettelse av «Sult»-fragmentet ble nesten utelukkende brukt opp på en svipptur til Sverige.

Men medgangen førte likevel til at han kunne flytte inn i en mer standsmessig bygning i Nordvestvej 25, i en bydel nord for København - en adresse som for øvrig ikke lenger eksisterer. Her fikk han arbeidsfred for de hektiske byaktivitetene. Men sentrumslivet var ikke lengre unna enn at han kunne få utløp for sine drifter. Invitasjonene om selskapeligheter strømmer på etter «Sult»-suksessen og etter at han også gjorde inntrykk på københavnerne med sitt foredrag «Fra det moderne Amerikas Aandsliv». Han takker nei til en juleinvitasjon med følgende begrunnelse: «Jeg er virkelig halvt ødelagt av Genever og Nattevaagen. Jeg har været ude 9 Nætter nesten i Træk, nu bagefter begynder mine Nerver at ture Jul ganske paa egen Haand.»

Hamsun snudde mot Norge igjen seinvinteren 1889. Men allerede i april var han tilbake og arbeidet videre på «Sult». Hamsun skulle vende tilbake til København tallrike ganger opp gjennom åra. Han holdt energinivået oppe de første åra. I alle fall skryter han av det i et brev i 1892: «Fan stejke mej tog jeg ikke et ganske ungt Skind syv Rejser en Nat, den sidste Rejse nede i en Restauration om Morgenen da vi skiltes. Hun kommer så ofte jeg vil, hun gaar og læser til Doktor.»

Og siden skulle det altså bli grøde i marken, nobelpris, kriger, gjengrodde stier og «Om 100 år er allting glemt». Men det er det ingenlunde, og som Hamsun selv uttrykte det: «...alt det var ikke begynnelsen.»

Kilder: «Vårt København» av Øystein Rottem, «Fra den litterære café» av Aage Welblund og «Knut Hamsuns brev - 1879- 1895» av Harald S. Næss.

STEREOTYPEN: Slik ser vi vangligvis for oss Knut Hamsun. Men på sine yngre dager satte han Københavns åndsliv på hodet med sine innfall, sine drikkevaner og sin diktning.