Hamsun stykkevis og delt

Her er kinoversjonen av det som skal bli en TV-serie på seks timelange avsnitt om Knut Hamsuns liv. Du aner«hull» i forløpet, strevet med å komprimere det svære materialet til en snaue to timers kinofilm. Tross det uunngåelig fragmentariske, har kinoversjonen sine gode øyeblikk.

«Gåten Knut Hamsun» er jo en levnetsbeskrivelse, til forskjell fra Jan Troell/P.O. Enquists «Hamsun», som er et tids- og tematisk avgrenset ekteskapsdrama. Men jeg ville være forsiktig med ordet «biografi»: Filmen er skrevet av newzealenderen Jonathan Rumbold og briten Robert Ferguson etter sistnevntes Hamsun-bok, og herrene tar seg sine friheter. Den voksne Hamsun gjøres uten videre identisk med jeg-personen i «Sult». I andre sekvenser går Hamsun i ett med Johan Nagel i «Mysterier»; han treffer til og med en kvinne kalt Dagny, som altså ikke er romanfiguren Dagny Kielland.

Dårlig drama

Slik blir det såre problematisk å forholde seg til filmen som ren biografi. Jeg håper TV-serien vil avklare slike fortellermessige mysterier - at stoffet vil folde seg ut på en annen måte enn her. Lars Øyno som den voksne og middelaldrende Hamsun gir iallfall skikkelsen intensitet og autoritet. Likedan finner Per Sunderland fram til et spenningsforhold hos den døvhørte oldingen mellom bitter sarkasme, overbærenhet og resignasjon. Kjersti Holmen og Astrid Folstad spiller Marie Hamsun i ulike stadier - begge tegner portretter som virker «føyeligere», mer situasjonstilpasset, enn Ghita Nørbys aggressive og lidenskapelige Marie.

Tragedien Hamsun

Som i Troells film spiller Erik Hivju igjen virkningsfullt dr. Gabriel Langfeldt, som de siste femti år har vært Hamsun-krønikens skurk i hvit kittel. Men den unge omreisende kramkaren Knud Pedersen Hamsund (Petter Width Kristiansen) er utstyrt med følgende replikk: - En dag skal jeg bli en stor forfatter ... Dét er iallfall dårlig drama! Vel. «Gåten Knut Hamsun»? Han var neppe spesielt mer gåtefull enn andre kunstnere med uvanlige evner. Hans nazisme blir iallfall ikke synderlig gåtefull etter at litterære og andre slags granskere har hengt i klaser rundt liv og verk et par mannsaldrer. Skaperen av den moderne europeiske roman var fra tidlig av også dypt reaksjonær som ideolog, med kjent resultat. Men hans kunst, det ser vi jo, overskrider hans nazisme.

Interessant nok ser vi denne filmjulen en annen grenseoverskridende europeisk kunstner biografert - Pablo Picasso - der forkastelig atferd og et stort kunstnerskap settes i relieff. Vi ser også at Picassos liv er en burlesk reiseskildring, en pikareskroman, sammenliknet med tragedien Hamsun.