KULTURRADIKALER: Helge Seip på 1950-tallet. Han var i perioden 1954 - 1965 sjefredaktør i Dagbladet.
KULTURRADIKALER: Helge Seip på 1950-tallet. Han var i perioden 1954 - 1965 sjefredaktør i Dagbladet.Vis mer

Romfolk i Norge

Han åpnet Norge for romfolket

Ny bok om romfolkets historie: «Et uønsket folk».

Kommentar

Boka er skrevet av forskerne Jan A.S. Brustad, Lars Lien, Maria Rosvoll og Carl Emil Vogt. Den er en rystende fortelling om norske statsfordommer.

Rom-folket har vært i Norge siden 1500-tallet. Like lenge har de vært avvist av ansvarlige myndigheter. De er den lille glemte folkegruppen som systematisk ble forfulgt. Rom skulle ut av landet. Enden på denne historien er som mange vet i dag: Gasskamrene i Auschwitz.

Men historien fortsatte også etter andre verdenskrig. Først i 1956 ble fremmedloven endret slik at den ble mer i samsvar med menneskerettighetserklæringen.

Og i den historien har Dagbladet og avisas sjefredaktør en heroisk plass, som historikeren Carl Emil Vogt viser i boka. Helge Seip har rett nok en tvetydig plass i Dagbladets historie. Som statsråd og partileder for Venstre samtidig som han var permittert redaktør av Dagbladet, kom han i konflikt med redaksjonen da det spisset seg til under EF-debatten i begynnelsen av 1970-tallet. Han ble nærmest tvunget ut av redaktørstolen.

Men på 1950-tallet var Helge Seip en markant avisredaktør og politiker på Venstres venstre fløy. Han ble valgt inn på Stortinget i 1953, og i 1954 etterfulgte han Einar Skavlan som avisas politiske redaktør. I seks år var han begge deler, både stortingsrepresentant og sjefredaktør for en av landets største og mest profilerte aviser. Denne kombinasjonen var nok problematisk allerede da. Men i spørsmålet om diskrimineringen av romfolket viste det seg at den var høyst potent.

Allerede i september 1954 skrev han en prinsipiell lederartikkel under tittelen «Sigøynerparagrafen» der han drøfter Norges holdning til romfolket på bakgrunn av arbeidet med FNs menneskerettighetserklæring, som var aktuelt på den tida. Han viste til fremmedlovens bestemmelse som nektet romfolket adgang til riket. Men samtidig viste han også til at jesuittene fortsatt var utestengt. Begge deler var etter avisas og Seips mening rasediskriminering og religionsdiskriminering. Artikkelen fikk i første omgang ingen oppfølging i andre aviser. Men i juni året etter meldte Seip et spørsmål til justisminister Jens Chr. Hauge der han spurte hvilken instruks politiet hadde for håndheving av fremmedloven.

Nå var saken blitt fanget opp også i den øvrige pressen, og da justisminister Hauge besvarte spørsmålet, var debatten om fremmedloven i full gang. Kravet var revisjon og liberalisering. Det ble gjort.

Helge Seips intervensjon står det respekt av i dag. Som Espen Søbye skriver i sin anmeldelse i Morgenbladet, gikk Seip mot strømmen i dette spørsmålet. Jeg tror ikke det var tilfeldig. På dette tidspunktet var Seip en ledende figur på den kulturradikale siden i norsk offentlighet.

Seip, som var sympatisk innstilt til Gerhardsen-regjeringens sosiale og økonomiske politikk, var kritisk til Arbeiderpartiets mangel på forståelse for individets plass i fellesskapet. Statens makt ble tidvis misbrukt.

Seips selvoppfatning var at han sto i ei radikal linje fra Johan Castberg: Det gjaldt å bekjempe fattigdom, sykdom og uvitenhet. Og framfor alt: Han ville stå i spissen i kamp mot intoleranse, i alle former, og for fordomsfrihet.

Derfor ble han mannen som åpnet Norge for rom.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.