Det var Den Norske Opera & Ballett som sto for konserten som avsluttet Andsnes' «lille» verdensturné (mellom San Francisco og Moskva). Bare den beste lydkvaliteten er god nok for en slik begivenhet.

Men konserten markerte ingen liten forskyvning i repertoar for pianisten.

Andsnes hadde riktignok med seg Beethoven denne gangen også, Klaversonate nr. 18, op. 31/3. Men det var ikke mye repetitivt i måten han spilte den på.

Ny spenst

Det var en spenst over foredraget, som satte an i stadig nye og uventede retninger. Fra den lette arven fra Mozart som Andsnes har en helt egen evne til å løfte fram i Beethovens verk, og til de mest dramatiske partier.

««Og så til slutt, Chopin. Der ble det veldig tydelig hvordan Andsnes' format som fortolker bare har strukket seg lenger og lenger.»»

I så måte var 2. satsens Scherzo slett ingen spøk, men en høyrisiko pianistisk sluttspurt som kunne ha vært en Finale verdig.