UTE AV BURET: Mikhail Khodorkovskij har vært president Vladimir Putins farligste fiende. I går fikk han amnesti av presidenten. Foto: REUTERS/Alexander Natruskin/Files Scanpix
UTE AV BURET: Mikhail Khodorkovskij har vært president Vladimir Putins farligste fiende. I går fikk han amnesti av presidenten. Foto: REUTERS/Alexander Natruskin/Files ScanpixVis mer

Han definerte Putins tid

Få ting har definert Vladimir Putins år ved makta som behandlingen av hans fremste fiende, Mikhail Khodorkovskij.

Kommentar

ST. PETERSBURG (Dagbladet): Mikhail Khodorkovskij kunne i går forlate staffekoloni nummer sju i Segezha ved grensa helt i nord til Finland, som en fri mann.

- Menneskelige prinsipper?
Det første Khodorkovskij gjorde som en fri mann var å fly til Tyskland for å møte sin mor. Khodorkovskijs mor får behandling for kreft.

Khodorkovskij understreker at hans frihet ikke innebærer noen innrømmelse av skyld i saken  mot ham.

- Jeg henvendte meg til den russiske presidenten den 12. november med spørsmål om nåde begrunnet i familiære forhold, og jeg er lykkelig for det positive utfallet, sa Khodorkovskij etter at han landet i Berlin i går.

Morens sykdom var også en av begrunnelsene for den russiske presidenten, Vladimir Putin, for til slutt å gi amnesti til sin farligste fiende, da han overraskende kunngjorde at Khodorkovskij ville få amnesti på en pressekonferanse torsdag.

I president-dekretet som gjorde at Khodorkovskij i går kunne forlate straffekolonien, skriver Putin at han var «rettledet av menneskelige prinsipper».

Hvis det er tilfellet så vil mange onde tunger si at det i så fall er første gang Putin er rettledet av menneskelige prinsipper i Khodorkovskij-saken. For blant annet Amnesty International har ansett prosessen mot mannen som en gang var Russlands rikeste, som en politisk prosess, drevet av Putin og mennene rundt ham. Motivene var i så fall klare og resultatet gunstig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Opposisjon og økonomi
Motivet var etter alt å dømme å bringe Putins mest høyrøstede kritiker til taushet. Reslutatet var under alle omstendigheter at Khodorkovskijs oljeselskap, Yukos, ble slaktet, og i realiteten overtatt av det statlige oljeselskapet Rosneft, der mannen mange mener er Putins grå eminense og lederen for haukene i Putins Kreml, den tidligere KGB-kollegaen Igor Sisjin, er styreleder, og selskapets ansikt utad.

Da Vladimir Putin ble valgt til president i 2000 ble to tendenser ganske raskt synlige. Den ene var at han ville sikre seg politisk kontroll ved å knuse sine kritikere. Den andre var at han ville sikre mer statlig kontroll over nøkkelindustriene i landet. Det gjaldt i første omgang Russlands viktigste inntektskilde, olje- og gass-industrien.

Det første skjedde ved at Kreml tok kontroll over alle de store nasjonale TV-kanalene, ofte ved aggressive oppkjøp, som i tilfellet med kanalen NTV. Ved at de som drev med politisk satire, fikk beskjed om å slutte. Og ved at det ble laget lover som var skreddersydd for å forhindre de systemkritiske partiene i å komme inn i nasjonalforsamlingen.

Eksil eller kamp?
Kontrollen av økonomien skjedde også gradvis. De oligarkene (de som ble styrtrike av å tilrane seg den eiendomslødse industrien etter Sovjetunionens kollaps) som ikke ville samarbeide med Putins regime, dro i eksil. Men det var en som nektet å følge reglene, og som åpent motsatte seg den nye tid. Det var Mikhail Khodorkovskij.

Han motareidet helt åpent Putins regime, og krav om nærmest total kontroll, ved blant annet å finansiere den systemkritiske opposisjonen. I 2003 var Khodorkovskij verdens 16. rikeste mann, og selskapet Yukos en juvel i den russiske oljeindustrien.

Prosessen mot Khodorkovskij har definert Putins tid. Når han nå er en fri mann, så spørs det om han vil være sammen med familien, slik han har sagt, eller fortsette å slåss, slik han også har sagt. Inntil videre er han med sin mor i Tyskland.