Tegning: Gunnlaug Moen
Tegning: Gunnlaug MoenVis mer

Han endret vår forestilling om hva en stol kan være

Om hundre år vil verden se opp til tre nordmenn: Ibsen, Munch - og Peter Opsvik.

Å SITTE var ikke noe man drev mye med i gamle dager. Det var vanskelig å brødfø seg på den måten. Men det fantes mange sittevaner rundt om i verden: på huk, på kne, med beina i kryss. Bare i Vesten laget man en ISO-standard: Vinkelrett, oppreist positur. Med tilhørende etikette, også for barn: Sitt pent. Og stille.

Til dette trengte man et standard sitteredskap, kalt stol: Sete, fire bein, rygglene. Stolen var i århundreder et statussymbol, men ble i moderne tid en hverdagsting. Stadig flere måtte sette seg for å få jobben gjort. Ingen spurte om den tradisjonelle stolen svarte til kroppens behov. Vi satt fortsatt som faraoene.

SÅ HEVET en stillferdig nordmann røsten: Mennesket er ikke lagd for å sitte. Ikke lenge, i samme posisjon. Mennesket søker bevegelse - også sittende på rumpa. En god stol er den som lett lar deg innta dine favorittpositurer, og skifte mellom dem. Det beste sittestillingen er den neste!

Mannens navn var Peter Opsvik. Og så kunne vi sagt at resten er historie. Men foreløpig er det bare designhistorie, kjent for fagfolk, som jevnlig hedrer ham med priser, senest Jacob-prisen utdelt i Norsk Form på onsdag. Det var et åpent og gratis arrangement, med vin og sang og en sjelfull takketale fra Opsvik - «Thanks a Million» framført på sax. Men fester i formgivningmiljøet likner mest på firma- og hjemme-alene-fester. Ikke engang kulturkjerringene stiller opp.

Følgelig kjenner ikke nordmenn flest den internasjonalt kjente Peter Opsvik, selv om ideene hans er hundre ganger mer suksessrike, anvendelige og holdbare enn tulleteoriene til Thor Heyerdahl. Noen burde lage spillefilm om den nytenkende designeren og hans mange «barn»: stoler som vipper, husker, fjærer og swinger. Tittelen måtte imidlertid tas fra hans mest solide, stillestående møbel, hvis navn er like kjent i utlandet som Kon-Tiki. Her er første scene i filmen «Tripp Trapp: Et justerbart møbeleventyr»:

TO KLASSIKERE: Peter Opsvik med to av sine mest berømte stoler, «Tripp Trapp» og «Multi Balans». Foto: Elisabeth Sperre Alnes/Dagbladet
TO KLASSIKERE: Peter Opsvik med to av sine mest berømte stoler, «Tripp Trapp» og «Multi Balans». Foto: Elisabeth Sperre Alnes/Dagbladet Vis mer

PETER SER PÅ sin sønn Thor, som sitter ved kjøkkenbordet. Han når ikke over bordplata. Han er to år. For stor for babystolen, for liten for voksenstolen. Nærbilde på far, med grublerynker: Kunne ikke en stol vokse med barnet ...?

Ansiktet lyser plutselig opp! Han løper inn på kontoret. Klipp til kona som står forlatt igjen på kjøkkenet: Pen, litt sliten, store bedende øyne. Vil hun noensinne få se mannen igjen? Det er trist. Det er drama. Det er norsk storfilm.

«TRIPP TRAPP» ble presentert på en messe i 1972, og solgte to eksemplarer, et av dem til Husfliden, som likte treverket. Ellers liten interesse. Et par år senere viste NRK et program om sunnmørsk møbelindustri, hvor Opsvik fikk demonstrert nyvinningen. Småbarnsmødre hev seg på telefonen: Hvor kan vi få tak i den praktiske stolen?

«Tripp Trapp» løftet folk av helt ulike størrelser til samme nivå rundt bordet (en revolusjon i barnehagene!) og skapte det moderne bildet av en barnestol. 40 år etter lanseringen har møblet solgt åtte millioner globalt, blitt gjenstand for over 500 kopisaker, fått status som designklassiker, og ble sist sett på Museum of Modern Art i New York. Men hadde det ikke vært noe TV-program, hadde det ikke blitt noe eventyr. Også genier trenger flaks.

SA JEG GENI? Ja visst. Når geniale oppfinnelser tas i bruk, virker det som de har vært der hele tiden. Produktet framstår ikke lenger rart. Det rare er heller at ingen kom på ideen tidligere, at det fantes en tid der problemet ikke var løst, eller engang sett. Og den opvikske kreativiteten ligger i å observere atferd og oppdage behov. Alle designere sier at «formen følger funksjonen». Men Opsvik har gjort halve jobben før de andre spiser frokost. Han omdefinerer selve funksjonen. Hva trengs når vi sitter lenge? Bevegelsesfrihet. Er det for eksempel mulig å ha låret i alle vinkler nedover? Ikke med et vanlig stolsete. Men hva med en ... sadel? Voila: Kontorstolen «Capisco». Nok en internasjonal klassiker og bestselger.

«GARDEN»: Sittetreet «Garden» ble brukt av karakteren Worf i TV-serien «Star Trek: The Next Generation», om bord i hans stjerneskip «Enterprise». Foto: Mette Randem
«GARDEN»: Sittetreet «Garden» ble brukt av karakteren Worf i TV-serien «Star Trek: The Next Generation», om bord i hans stjerneskip «Enterprise». Foto: Mette Randem Vis mer

Opsvik er både ukonvensjonell og helkommersiell der de fleste formgivere ikke er noen av delene. Han tenker mer rasjonelt og ergonometrisk enn en troende funksjonalist, for i neste øyeblikk å leke og fabulere med forferdelig upraktiske møbelskulpturer. Sittetreet «Garden» ble brukt av karakteren Worf i TV-serien «Star Trek: The Next Generation», om bord i hans stjerneskip «Enterprise». Dette viser at Opsvik virkelig bedriver «design uten grenser», med hele verdensrommet som nedslagsfelt.

JEG OVERDRIVER bare litt. Peter Opsvik rokker ved noen av de sannheter og situasjoner som vi tar mest for gitt. Hadde han ytret seg i form av kunst, litteratur eller filosofi, kunne han blitt berømt til og med i Norge. Men vi ville ikke hatt noen daglig nytte eller glede av resultatene.

Opsvik har endret vår forestillinger om hva det vil si å sitte, og hva en stol kan være. «Rethinking Sitting» (hans bok fra 2008) burde vært folkelesning. Vi sitter stadig mer, og stadig mer statisk. Homo sapiens er ikke bare blitt homo sedens, men homo digitalis. Vi opererer tastatur, mus og skjerm, med aktive fingre, øyne og hjerne. Resten av kroppen er, som Opsvik sier, i stand-by-modus. Snart lanserer han «Globe Concept», en arbeidsstasjon som stimulerer til aktiv sitting foran laptopen.

MEN NYTT må det ikke være. I skrivende stund vugger jeg på «Variable Balans», et underlig møbel med meier og knestøtter. Den lett knelende stillingen gir ryggen naturlig svai, forbedrer pusten, aktiverer rygg- og magemuskulatur, forebygger spenning i rygg og skuldrer, øker blodsirkulasjonen og oksygentilførselen og dermed også konsentrasjonen og kreativiteten, noe leseren sikkert har merket.

Jeg står ikke på lønningslisten til produsenten, men kjøpte nettopp stolen godt brukt for 250 kroner, og Opsvik ville likt det. Han har fremhevet varighet som viktig bidrag til miljø og bærekraft, og hans egne arbeider nekter å gå av moten. I et VG-intervju ga han det beste shoppingtipset jeg har sett:

KJETIL ROLNESS: Artikkelforfatteren er sosiolog, forfatter og foredragsholder. Også kjent som Jens Pikenes, sanger i Penthouse
Playboys. Foto: Nina Hansen
KJETIL ROLNESS: Artikkelforfatteren er sosiolog, forfatter og foredragsholder. Også kjent som Jens Pikenes, sanger i Penthouse Playboys. Foto: Nina Hansen Vis mer

«NÅR FOLK KJØPER møbler, bør de tenke seg om: Er dette ting jeg vil at barnebarna skal krangle om å arve? Dersom svaret er ja, kan du kjøpe dem. Er svaret negativt, bør du la være».