• Les intervju med Jørn Lier Horst her.

ANMELDELSE: Kanskje er det provoserende for en krimforfatter å bli sammenlignet med Jo Nesbø, uansett hvilket utfall sammenligningen får. Det er en lettvint sammenligning som det er fristende å ty til. Derfor er den brukt mange ganger av anmelderne, men ytterst sjelden har den hatt noe for seg.

I Jørn Lier Horsts tilfelle har den det. Og det av flere årsaker.  

Hardt arbeid

For det første har Lier Horst, siden han debuterte i 2004, stort sett skrevet en kriminalroman i året. Alle har ikke vært like gode. Hans største svakheter har vært at det har vært litt for lettbeint rent språklig og at romanene har manglet den intense spenningen som kjennetegner for eksempel Nesbøs.

Men Lier Horst må være enhver forlagsredaktørs drøm, for han har skrevet ufortrødent videre og romanene har blitt stadig bedre. Med fjorårets utgivelse nådde han etter min mening for første gang Nesbøs nivå. «Jakthundene» hadde alt det som kjennetegner en krimsuksess: Den var smart, kjapp, tett og skummel. De språklige klisjeene var færre, plottet var bunnsolid og spenningsnivået i teksten mye høyere enn i de tidligere romanene.