ANMELDELSE: «Den arketypiske amerikanske sjelen er hard, stoisk, en einstøing og morder». Ordene tilhører D. H. Lawrence, men de hjemsøker meg når jeg leser Jim Thompson. Få har boret dypere enn ham i dette mentale landskapet.

I sine beste bøker gir Jim Thompson fengende form til en nådeløs visjon av verden, ribbet for uskyld; det er kriminallitteraturens svar på blueslegenden Robert Johnson og helveteshunden han hadde i hælene.

Sultet seg i hjel Nylig utkom fire av Jim Thompsons kultklassikere i ny norsk språkdrakt. Tre av dem har vært oversatt før. Den fjerde, mesterverket «Innbyggertall: 1280», forelligger for første gang på norsk. Alle slippes direkte i pocket, slik de også opprinnelig ble utgitt, da bøkene kom som «pulp fiction» i USA på 50- og 60-tallet. Den gangen trykt på billig papir, med spekulative omslagstegninger, distribuert i aviskiosker.

Bøkene var ikke ment for å vare. Ingen av Thompsons romaner var heller i trykk da forfatteren døde i 1977.

Skaperkraften hadde sviktet, kroppen var ramponert innvendig etter årtier med Jack Daniels og Pall Mall. Da Jim Thompson ikke hadde mer å gi, sluttet han å spise. Han sultet seg ihjel, snytt for den anerkjennelsen han følte at han fortjente.