Haugesund/Oslo: Årets Hestenes-prisvinner får utmerkelsen fordi han tidvis er «sabla irriterende».
- Utrolig oppløftende og veldig hyggelig med slike ord og en sånn pris, sier Bernhard Ellefsen.
Tøff, men ingen bølle
Mandag kveld mottok bok- og kulturkritiker i Morgenbladet, Bernhard Ellefsen, årets Hestenespris.
Selv om han blir beskrevet som irriterende, håper han ikke å blitt sett på som bølle.
- Nei, bølle vil jeg ikke være, sier hovedpersonen om seg selv og legger til:
- Jeg ser på meg selv som uredd og redelig med skarpe kanter. Det er viktig ikke bli en sløv og blid smørbukk.
Juryen skriver:
Dette skriver juryen om den 32 år gamle Fredrikstad-karen:
«Årets vinner er en tydelig stemme i norsk kulturjournalistikk. Han er journalist, kritiker og kommentator, og han skriver med språklig letthet og faglig tyngde på samme tid. Han er personlig, kunnskapsrik, og han har en av de viktigste karaktertrekkene en kulturjournalist kan ha:
Han er tidvis sabla irriterende.
Og akkurat dette er så viktig, årets Hestenes-vinner skaper debatt.
Han legger hodet nesten frydefullt på hoggestabben, er uredd og skarp. Samtidig formidler han sin litteraturkritikk med språklig eleganse og tydelige forventninger til stoffet. Her er det ingen som slipper billig unna. Takk og lov for det.
Derfor blir man også litt klokere av å lese ham.»
- Mye står på spill
-Det er viktig å ta litteratur- og kulturkritikken på alvor. Mye står på spill, og da hender det at det i blant blir strid, sier Ellefsen, som også for to år siden ble kåret til Årets kritiker av Norsk kritikerlag.
- Kritikken er viktig for journalistikken, sier Ellefsen som framstår som en motvekt til det han misliker sterkt: mikrofonstativjournalistikk.
Han har ertet på seg deler av Litteratur-Norge og fornærmet forfattere.
Ellefsen mener at kritikken må være en vesentlig del av journalistikken.
- På alvor
Prisen ble delt ut av Dagbladets kulturredaktør Sigrid Hvidsten.
- Jeg er veldig fornøyd med å kunne overrekke årets Hestenespris til Ellefsen, sier Hvidsten og legger til:
- Han tar kulturkritikken på alvor, og evner å se litteraturen han skriver om i lys av samfunnt rundt seg. Det er et viktig blikk. Kulturen speiler oss, både som samfunn og enkeltmennesker.
