Nu är det vel revolution på gång? Nielsen og Rasmussen reiser til Iran som agenter for å starte en revolusjon. (AP Photo/Ben Curtis)
Nu är det vel revolution på gång? Nielsen og Rasmussen reiser til Iran som agenter for å starte en revolusjon. (AP Photo/Ben Curtis)Vis mer

Han erklærte seg død i 2001

Nå har han skrevet bok med en «rystende god» avslutning.

ANMELDELSE: Forfatteren og kunstneren som tidligere var kjent som Claus Beck-Nielsen har nå kommet til siste bind i sin verdenshistoriske trilogi.

Det begynte med «Selvmordsaksjonen» i 2005, hvor han og kompanjongen Rasmussen dro til Irak for å innføre demokratiet, og fortsatte med «Suverenen» i 2007.  

Vell av identiteter Før dette hadde Nielsen rukket å avskaffe seg selv som individ i «Claus Beck-Nielsen 1963-2001»  og opprette Das Beckwerk som skulle forvalte arbeidet hans videre.

I 2011 ble også Das Beckwerk nedlagt og gjort om til et museum, og «Store Satans fald» er nå utgitt under etternavnet Nielsen.  

Denne leken med identiteter er et av hovedpilarene i Nielsens grenseoverskridende kunstprosjekt.

Andre viktige temaer er spørsmålet om hvordan enkeltindividet kan påvirke, eller forstå, storpolitikken, og hvordan Vestens "gode" hensikter blir kyniske og korrumperes så fort de settes ut i live.    

På egne ben Selv om boken er en del av en konseptuell trilogi kan den fint leses alene. Rasmussen og Nielsen, eller Dogel og Singer, de har mange navn, legger ut på en reise i Iran med Teheran som mål.

Han erklærte seg død i 2001

Oppdraget deres er å tenne gnister på grasrotsnivå for å starte en revolusjon.

Strategien deres er derimot uklar. Rasmussen virker mest interessert i kvinner og alkohol, mens Nilsens idealisme mer minner om en slags selvopprettholdelse:

«Nielsen tror, at han tror. Men i virkeligheden tror han ikke på noget. Og da slet ikke på Folket. Folket er bare. Midlet, mediet, massen, af hvilken han skaber sin egen lille verdenshistorie. Benzinen, der skal holde hans maskine kørende uafbrudt, videre, indtil The End.»

Ulike synsvinkler Dette er Rasmussens ord, boken veksler mellom de to hovedpersonenes synsvinkel, men supplerer også med notater fra det iranske overvåkningspolitiet, utdrag fra et foredrag om Michel Foucaults skrifter om den iranske revolusjonen og en medhjelpers forståelse av materialet han får tilsendt hjemme i Danmark. Dette er videoer de har tatt hvis innhold også blir behørig skildret.

I tillegg til alt dette finnes det også en "bok i boken". Et anti-vestlig skrift skrevet av den tidligere etteretningssjefen i Iran, Mohseni Eje'i. Den er gjengitt på farsi, og de hatske uttalelsene løper uanstrengt bortover sidene som en dekorativ bord.  

Godt, dansk språk Tross alle de ulike synsvinklene er boken umiskjennelig Nielsensk, språket hans er breddfullt av gode formuleringer og vittige innsikter. Dansk, engelsk og farsi blandes om hverandre uten at det ender opp i en smørje.

Avslutningen er også noe av det beste, mest rystende jeg har lest i nordisk litteratur de siste årene.

Oktober forlag har valgt å ikke oversette boken, hvilket er et (dum?)dristig eksperiment, men forhåpentligvis stopper det ikke nordmenn fra å lese den. 

GJENOPPSTÅTT: «Avslutningen er noe av det beste, mest rystende jeg har lest i nordisk litteratur de siste årene,» skriver vår anmelder. Foto: Erlend Aas / NTB SCANPIX.
GJENOPPSTÅTT: «Avslutningen er noe av det beste, mest rystende jeg har lest i nordisk litteratur de siste årene,» skriver vår anmelder. Foto: Erlend Aas / NTB SCANPIX. Vis mer