ALBUM: Fire år etter doble «Birrat birra» er den Kautokeino-bosatte samiske poeten og sangeren Niko Valkeapää (43) aktuell med sitt fjerde album, et nytt stykke samisk verdensmusikk - mer nedstrippet, akustisk, fokusert og umiddelbar, og mindre elektronisk, enn på de siste utgivelsene.

Som vanlig er Oslo-bosatte Georg Buljo mannen som «kler på» Valkeapääs ord - som komponist, produsent, tekniker og musiker. Han har blant annet bakgrunn fra Mari Boines band, og har jobbet med Valkeapää fra hans selvtitulerte debutalbum i 2003 - som fikk Spellemannprisen i Åpen klasse.

Samisk blues Og det er virkelig ikke lett å plassere denne musikken i noen klasse eller bås. Og hvorfor skal man gjøre det? Det viktigste er at en ny verden vil åpne seg for deg som ikke har hørt denne musikken før.

Sjøl bruker de merkelapper som samisk americana og samisk blues om musikken, og det er slett ikke ueffent.

Ikke joik De fleste forbinder samisk musikk med joik, men den tradisjonen er - med ett unntak - fraværende her. Valkeapää og Buljo fornyer i stedet den samiske musikktradisjonen igjen - ved å forsterke det som er blitt signaturen til flere samiske artister: Svevende lydbilder som får tankene til å forme bilder av hvite, langstrakte vidder. Det er dvelende, men også fengende - og umåtelig vakkert.