KLAFF PÅ ANDRE FORSØK: Andre bok i Steffen Sørums science fiction-serie «Dødsengler» er langt strammere enn den første, som ble til i samarbeid med en skoleklasse. Foto: MIMSY MØLLER / DAGSAVISEN / SAMFOTO
KLAFF PÅ ANDRE FORSØK: Andre bok i Steffen Sørums science fiction-serie «Dødsengler» er langt strammere enn den første, som ble til i samarbeid med en skoleklasse. Foto: MIMSY MØLLER / DAGSAVISEN / SAMFOTOVis mer

Han får det endelig til i andre bok om de morderiske dødsenglene

Men historietuklingen er på grensen til det smakløse.

ANMELDELSE: Tenk deg et fremtidig samfunn blottet for menn, styrt av kvinnelige roboter — utkledd som engler, men djevler i sitt vesen. Og utstyrt med en dødbringende dolk som skjærer ut hjernebarken på ofrene. Det er skrekkscenariet Steffen Sørum tegner opp for oss i science fiction-serien «Dødsengler».

De kvinnelige skikkelsene, også kalt surister, reiser tilbake i tid for å utrydde sterke, mannlige og opprørske gener, da de mener det er menn som skaper krig.

De eneste som kan stoppe dem, er fem halvvoksne outsidere fra den norske bygda Kvengedal, alle utstyrt med spesielle krefter. Det er morløse Mikkel, farløse Ida, den halvvoksne rikmannssønnen Peder, som er skrekkslagen etter å ha sett inn i framtida. Og det er persiske Noor, som har opplevd grusomheter i hjemlandet i barndommen, og som er sint på alt og alle. Også er det datanerden Hein.

Tukler med historien
«Dødsengler 1 — Momentum» ble til i samarbeid med en skoleklasse og var preget av dårlig styring, med tilsynelatende tilfeldige innfall og et dels uforståelig plott. Samt at Sørum brukte uforholdsmessig mye tid på å introdusere heltene. Oppfølgeren er derimot langt strammere, som om Sørum først nå har fått grep om fortellingen.

Han får det endelig til i andre bok om de morderiske dødsenglene

Boka åpner i USA, der de fem hentes til en topphemmelig organisasjon som har funnet formelen for tidsreiser, nemlig en tidsportal. Der sitter en haug med hyperintelligente kriminelle hackerungdommer, og en nokså grisk sjef, som vil bruke tidsreiseportalen som turistmagnet. Men først må de fem unge ordne opp i fortiden.

Et av hovedtemaene er det kompliserte tidsbegrepet; om det skulle være mulig å reise tilbake i tid, så vil tidsreisene gripe inn i historien og forandre den, slik at verden av i dag blir seende annerledes ut. Det er det som skjer i denne boka. Dødsenglene har nemlig hjulpet tyskerne med å lage en grusom krigsmaskin, uovervinnelig om det ikke stoppes. De fire sendes tilbake til invasjonen i Normandie i 1944. Den kampen de må utkjempe der, er ifølge denne boka langt viktigere enn den som foregikk mellom tyskere og allierte. Det er jordas framtid som står på spill.

Grenser til det smakløse
Det er mye tøft her, romantikk og ungdomsproblematikk, forrykende actionscener, forrædere og overraskelser. Men selv om denne boka er langt strammere enn den forrige, er det fremdeles forvirrende inkonsistenser. Som at et hovedpoeng i første bok var at dødsenglene skulle utrydde den mannlige rase, mens de nå bare synes å skulle utrydde enkelte opprørere, kvinner som menn.

Dette er ikke en bok for motstandere av historisk fiksjon. Sørum lar de fire superungdommene, sammen med en liten, naken babyengel — en kerub med pil og bue - redde de allierte fra tap mot tyskerne — og de grusomme dødsenglene. Til blant annet general Pattons store takknemlighet. Sørum sparer ikke på effektene og lar ungdommene vasse i blod og avrevne kroppsdeler under kampene i Normandie - dette mens de babler sin nokså oppjagede ungdomssjargong. Det kan grense til det smakløse.