KOMMENTARER

Harold Bloom (1930-2019)

Han fnøs av tanken om at litteratur skulle være moralsk oppbyggelig

Den legendariske kritikeren og akademikeren var en glødende og kontroversiell forsvarer av klassikerne.

Han fnøs av tanken om at litteratur skulle være moralsk oppbyggelig
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Han var den typen akademiker som kunne skrive tykke mursteiner og se dem klatre oppover på bestselgerlistene; en mann som hadde blikket vent mot storverkene fra fortiden, men tok stor plass i sin egen tid. Mandag døde Harold Bloom, den berømte kritikeren og litteraturforskeren, 89 år gammel. Han underviste studentene sine ved Yale så sent som fire dager før.

Bloom var bestemt og omstridt i sitt forsvar for de etablerte klassikerne, den vestlige kanon, og sprang opp på barrikaden på vegne av forfattere som Chaucer, Shakespeare, Milton og Joyce i boken «The Western Canon» i 1994. Fienden var alle som forsøkte å undergrave kanon ved å etterlyse forfattere med en annen bakgrunn eller identitet, og dermed, slik Bloom så det, sette forfattere som lignet dem selv eller delte deres eget politiske ståsted høyere enn de som var historiens store genier. Han avfeide ideer om at litteraturen skulle være representativ, politisk korrekt eller moralsk oppbyggelig.

Det er synspunkter som går rett inn i dagens mest opphetede kunstdebatter. De som etterlyser et større mangfold blant kanonens forfattere, som setter seg moralsk til doms over dem, eller som angriper de mest velkjente klassikerne for å være i overveldende grad skrevet av døde, hvite menn, slåss med de som mener at kunstverkenes estetiske verdi, og kunstnernes frihet til å beskrive verden slik de opplever den, skal stå høyest. Stemmene som retter politisk og verdibasert kritikk mot de gamle forfatterne er blitt stadig flere.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer