MINNEORD: Åsleik Engmark er død, 51 år gammel. Foto: NTB Scanpix.
MINNEORD: Åsleik Engmark er død, 51 år gammel. Foto: NTB Scanpix.Vis mer

Åsleik Engmark (1965 - 2017).

Han fortjener ei lita, blinkende stjerne der oppe i latterhimmelen

KOMMENTAR: Stemmen til våre barns oppvekst.

Latteren har mistet en bestevenn. Vi, de eldste pasientene innenfor rikshospitalet Norge, husker først Engmark som den som ga oss fjellvettreglene via Severin Suveren. Også vi med bakglatte ski lærte oss å være mindre arrogante ovenfor fjellets iboende farer av skavler og langturer. Hans vesle rolle som Severin har gått inn i språket det norske. Det er faktisk en enestående prestasjon å makte å lage humor av de byråkratisk viktige fjellvettreglene. Skolefjernsyn fra krinken anno 1989 med snert, derfor ingen skam å le med tårer av dette i dag .

Men, Severin var bare et friskt startspor for Engmark. Hans solide CV innenfor film, tv, revy, stand up, tekstforfattervirke, oppstart med Lompelandslaget og på store - og små scener er smått imponerende. Engmarks skole innenfor valgfaget humor startet da også ganske suverent. Han begynte i Grefsenrevyen samtidig med Siw Anita Andersen, Jon Schau og Alex Rosén. Gjengen har mistet den vesle «hissigproppen» av en proff spilloppmaker og en nær skuespillervenn.

HØYDEPUNKTENE: Åsleik A. Engmark døde 12. februar, 51 år gammel. Han var en komiker, skuespiller, sanger, regissør og tekstforfatter. Her er høydepunktene fra hans liv. Vis mer

Fordi, han var en slik fyr som hadde brodd og som ikke gadd våset fra oss i den kulørte pressen, men som hadde et langt større perspektiv på ”kallet” som skuespiller, stemme, pådriver, showmann og som energisk lattergal. Han solgte ikke gardiner for å selge oss sin neste rolle, respekt. Noe å lære for mange i dagens underholdningsverden av selvopptatt fjols av noen selfies.

Engmark fortjener ei lita blinkende stjerne, spesielt i dag ettersom både A4-humor og mer subtil satire er under et hardt krysspress fra alle mulige kanter av stadig mer autoritære verdenssamfunn - hvor i opptatt United States of Fake Norway.

Engmark var den fødte representant for den typen hoffnarrer ethvert samfunn skal og må ha. De som på narrens eksemplariske vis makter å få oss til å le av våre egne dumheter, dette mens myndighetspersonene også applauderer før de forstår at de er tatt med keiserens nye benklær. Helt nede på anklene. Helt ute på gulvet.

Derfor er det ekstra trist når Åsleik Engmark plutselig ikke lenger er blant oss. Det er lysår for tidlig, og det er urettferdig. Ja, livet er skjørt og urettferdig, det vet jeg mange i denne nasjonen er dønn enige i, kanskje spesielt dere som forsøker å holde hodet over vann med latter. Latter er faktisk en viktig drivaksel innenfor ethvert demokratisk samfunn. Tyrkia er ikke nevnt, ei heller Trump.

Engmark ga det onde smilet det lille ekstra med sin intensitet. Han målbar klovnens skjebne, et bråket smil foran den vemodige masken. Han hadde integritet og alltid et godt blikk utenfor sin egen navle. Jeg traff ham aldri. Hilste aldri på ham, men han virket som en fyr som tok humor med det største alvor ettersom humor betydde noe for ham, noe for oss. Ja, latter det betyr at vi har en mulighet til å bli et litt bedre medmenneske? Kanskje.

Han gjorde tidlig et valg om at hans virke på scenen ikke handlet om å fortelle om familieståk og eller lyskestrekk da han skulle «selge» inn i en ny rolle, tolke en ny karakter, legge på en ny stemme eller da han med suksess debuterte som filmregissør med Knerten i 2009.

Han ble Knerten, faktisk:

«Den pytagoreiske læresetning,» sa Lillebror.

«Tror du det er en sykdom?» sa Knerten.

«Det høres så nifst ut.»

Sjelden har denne nydelig trepinnen fra Anne-Cath Vestly vært så full av liv og tidlig lære. Engmark var irriterende god på sitt beste - med snert i replikken. Han så nesten alltid ut som han var det rare, lille trollet som nettopp hadde dukket opp fra en eller annen bortgjemt eske.

Profesjonell til fingerspissene, uansett om dette var innenfor Smårolleforbundet, alternative sceniske framstøt eller større oppsetninger ved Det Norske Teateret i Les Miserables, Sweeney Todd og Jesus Christ Superstar (som Judas/ Simon). Han var stemmen, ja du hørte at det var engmarks, til Woody fra Toy Story, Buck i Istid og Timon i Løvenes konge. Han var tegnefilmstemmen til det barna våre vokste opp med.