Han gjør alt for kjærligheten

Liv og død i «Rise of the Argonauts».

html,body { border: 0px; } BÅDE FORMEN PÅ og formålene med mine egne ferieturer blekner i forhold til turen Jason la ut i jakten på det gylne skinn — skal vi tro den greske mytologien. Og det skal vi selvfølgelig ikke. Men med tanke på alle de sagnomsuste vesenene og ugjestmilde stedene han besøkte og overvant, er det ikke rart at vi nå får hele sagaen omskrevet i spillform.

Presentert som en lett sammensausing i grenselandet mellom action, rollespill og eventyr, er «Rise of the Argonauts» et spill som vokser på deg — straks det kommer i gang etter en ikke altfor overbevisende første halvtime.

DU SPILLER KONG Jason, som opplever at hans blivende kone Alceme blir drept på deres bryllupsdag. Dette er ikke noe han kan slå seg til ro med, og med gudenes velsignelse begir han seg ut på jakt etter en metode for å vekke henne fra de døde. Dette kan ifølge Orakelet i Delfi la seg ordne om han framskaffer det gylne skinn, noe han ikke klarer på egen hånd. Med seg på det svært så moderne skipet Argos får han dermed en rekke hjelpere, såkalte argonauter.

Historien i spillet spriker til tider svært fra hva vi har lært om den greske mytologien, men klarer til gjengjeld å gripe tak i deg på en måte som gjør at du gjerne vil oppleve den helt til slutt.

DETTE TIL TROSS FOR at spillet tidvis forsøker bite over mer enn det klarer. Det første og litt skuffende møtet med spillet er preget av løping gjennom korridoroppbygde brett der halvinteressante gjøremål krever lett småjogg gjennom trange og statiske omgivelser.

Straks spillet setter ordentlig i gang, og din personlige kontakt med gudene styrkes, blir det mer futt over tilværelsen. Ved å gjennomføre visse handlinger får du en dyd, som igjen kan veksles inn i en rekke evner du selv velger blant. Dette gir deg fordeler i kampsituasjonene, der du kan veksle mellom spyd, sverd og slegge i en ellers generisk knappetrykkefest.

«Rise of the Argonauts» handler imidlertid ikke bare om slåssing, tvert imot. Overalt hvor du ferdes vil du møte snakkesalige folk, og underveis kan du styre samtalene med stikkord (som i «Mass Effect») der valgene gir ulike utfall. Jeg er imidlertid usikker på hvor dypt disse valgene stikker i forhold til hvordan spillet utvikler seg videre, stort sett følte jeg at opplevelsen fortsatte på skinner uansett hva jeg lirte av meg i de mange og tidvis lange samtalene.

DET HADDE UNEKTELIG vært bra for «Rise of the Argonauts» om alt innholdet kunne matche den engasjerende historien og de storslåtte scenariene, men da hadde vi nok måttet vente lenge og kanskje forgjeves. På tross av enkelte mangler, klarer det likevel å snike seg inn i den kategorien spill som klarer å gripe fatt i deg såpass mye at du lett tilgir små og tidvis store feil på veien.

1
Han gjør alt for kjærligheten