KLASSIKER: "Nattsvermeren" ("The Silence of the Lambs") fra 1991.Vis mer Vis mer

Han gjorde den flørtende kannibalen levende - nå er filmskaperen død

Jonathan Demme etterlot seg et allsidig og empatisk livsverk

Kommentar

Regissør Jonathan Demme visste hvordan han skulle la mennesker dø på kinolerretet så det sved. Det gjaldt enten de ble spist av den menneskeetende psykiateren Hannibal Lecter (Anthony Hopkins) i «Nattsvermeren», eller døde sakte og tårefullt, som den homofile og AIDS-syke advokaten Andrew Berkett (Tom Hanks) i «Philadelphia». Både Hopkins og Hanks skulle vinne Oscar for sine rolletolkninger. Nå har mannen som instruerte dem i seiersfilmene selv gått bort, i en alder av 73, og som offer for en kreftsykdom som ikke hindret ham i å planlegge nye filmer, men som skulle hindre ham i å gjennomføre dem.

Demme laget konsertfilmer, komedier, dokumentarer, skrekkfilmer og dramafilmer, i et så allsidig og eklektisk opus at det kan være vanskelig å sammenfatte. Men mange av kvalitetene hans blir belyst i klassikeren der belysningen ellers er sparsom, om enn svært effektfull: «Nattsvermeren» fra 1991. Den unge etterforskeren Clarice Starling (Jodie Foster) jager en seriemorder kalt Buffalo Bill, og trenger i den forbindelse hjelp fra Lecter, og oppsøker ham i fengselet. Dette blir begynnelsen på en intens forhandling mellom de to der Lecter forlanger å få grave seg innover i hodet til Clarice mot å assisterne henne.

En rekke uappetittelige drap følger ufortrødent, som blodige perler på snoren, men Demmes oppmerksomhet er ufravendt på de to hovedpersonene. Han har selv sagt at «Nattsvermeren» først og fremst er en film om en kvinne som prøver å redde en kvinne — Clarice som gjør alt for å finne den unge jenta Buffalo Bill har kidnappet før han dreper henne. Drapene dveles ikke ved, de kommer som brå støt, eller som isnende antydninger. Nærbildene, derimot, er mange og intense. I skildringene av det som skjer både mellom morder og offer, og mellom Hannibal Lecter og Clarice Starling, skaper Demme en dyp utrygghet, en følelse av at hva som helst kan skje, når som helst. Tautrekkingen mellom de to hovedpersonene er da også tungt erotisk ladet, desto mer umiskjennelig fordi bare tanken ville være så tungt tabuisert. Det er i denne følelsen av kriminelt og psykologisk fritt fall Demme viser hva for en mester han var. Han vant da også selv Oscar for regiinnsatsen på filmen.

«Nattsvermeren» er som sagt en mørk film både i det indre og det ytre, der handlingen foregår i trange korridorer og dunkle celler. Interessant nok er mørke også dominerende i den siste filmen hans, konsertfilmen «Justin Timberlake + The Tennessee Kids», halvannen livsbejaende time med popmusikk, blåserekke og dansende mennesker i dress. Men Demmes kamera har noe av det samme nøkterne, observerende ved seg, der det svever rundt på den enorme scenen i Las Vegas og oppholder seg litt ved det ene ansiktet, så det andre. Når det danses, ligger kamera rolig på avstand, for å skildre koreografien på best mulig måte. Den er uselvisk og veldig god, ikke uventet med tanke på at den er laget av mannen som også sto bak en annen legendarisk musikkfilm, Talking Heads-dokumentaren «Stop Making Sense» fra 1984. Det var bare passende at «Stop Making Sense» kom samme år som en annen av Demmes filmer, det romantiske dramaet «Swing Shift», for øvrig settet der Goldie Hawn og Kurt Russell forelsket seg og ble et par. Også «Swing Shift» bar preg av Demmes interesse for sine kvinnelige hovedpersonen og utfordringene de møter i kraft av at de er kvinner — en situasjon den empatiske regissøren gjerne levde seg inn i og ville hente frem i forgrunnen og inn i sjangerfilmen, uten at det gikk utover hans sans for det mangslungne. Den samme fascinasjonen finnes i en av hans siste og mest anerkjente filmer, «Rachel Getting Married», om en ung stoffmisbruker spilt av Anne Hathaway.

Med Jonathan Demmes død forsvant en filmskaper med en sterk interesse for så mange sider av vaklende menneskelighet, det lyseste og det mørkeste. Han etterlater seg en stor skala.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.